Norsk kontinentalsokkel

Norsk kontinentalsokkel er den undersjøiske forlengelsen av landmassen utenfor Norge i Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet og Polhavet.^[2] Kontinentalsokkelen strekker seg ut til de store havdyp og den norske stat har rett til å utnytte ressursene i og på havbunnen.^[3] Det er et relativt grunt og flatt område som går ut til egga der det er brattere helling (kontinentalskråningen) mot de store havdypene. Den norske kontinentalsokkelen varierer fra nesten ingenting utenfor Tromsø til flere hundre kilometer utenfor Nordland og Finnmark. Havet over kontinentalsokkelen er det mest fruktbare med de viktigste fiskeartenes gyteområder og de rikeste fiskeområdene. Geologisk regnes sokkelen til landjorden. Den grunneste delen av sokkelen har til tider vært tørrlagt da store mengder vann var bundet is på land i istiden. Steinaldermenneskene streifet på slettelandskapet mellom Norge og Storbritannia. Flere tusen meter tykke sedimentære bergarter på sokkelen skriver seg fra karbontiden og senere, og i disse tykke lagene har organisk materiale fra dyr og planter blitt omdannet til olje og gass.^[4]

Inndeling av sokkelen i blokker per 20. juni 2016.^[1]

Juridisk regnes den norske kontinentalsokkelen fra territorialgrensen ved 12 nautiske mil fra land og ut til yttergrensen for sokkelen eller avgrensningslinjen som er avtalt med annen stat.^[5] Ut til 200 nautiske mil overlapper kontinentalsokkelen og den økonomiske sonen.^[5]

Norsk jurisdiksjon over sokkelen utenfor 200 nautiske mil hviler på godkjennelse fra FNs kontinentalsokkelkommisjon.^[3] Det norske kravet på utvidet sokkel ble opprinnelig godkjent i 2009. Da ble 235 000 kvadratkilometer utenfor den økonomiske sonen lagt til den norske kontinentalsokkelen i Norskehavet, Barentshavet og Polhavet.^[6]

I statistikk

Statistisk sentralbyrå opererer med spesialkode nummer 23 for området.^[7][8]

Referanser

1. «Map of the Norwegian continental shelf - Norwegian Petroleum Directorate». www.npd.no. Arkivert fra originalen Bruk av |arkiv_url= krever at |arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 20. september 2016. Arkivert 3. oktober 2016 hos Wayback Machine.
2. Jf. kartet Den norske kontinentalsokkelen Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine., Oljedirektoratet, 2015.
3. «Maritime grenser» Arkivert 5. september 2015 hos Wayback Machine., Kartverket, 9. januar 2014. Lest 8. oktober 2015.
4. Norsk naturleksikon. Oslo: Det Beste. 1978. s. 224. ISBN 8270100757.
5. Terminologi. Norges maritime grenser Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine., Kartverket. Lest 8. oktober 2015.
6. «Størrelsen på Norges kontinentalsokkel i nord avklart», Utenriksdepartementet,  pressemelding nr. 025/09, 15. april 2009. Lest 8. oktober 2015.
7. «Regionale spesialkoder 2011». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2011. Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 7. oktober 2015.. Sitat: «Regional spesialkoder er koder som benyttes av ulike seksjoner for å få fordelt hele datamaterialet i en populasjon regionalt.»
8. SSB. Regionale inndelinger, En oversikt over standarder i norsk offisiell statistikk (1999). Sitat: «Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen sorterer under andre norske områder på SSBs “Kommuneliste”. Områdene er ikke fylker eller kommuner, men de har fått kode til bruk ved registrering av arbeidssted og økonomiske aktiviteter».

Autoritetsdata