Gallinula (sivhøner) er én av 37 slekter i riksefamilien (Rallidae), som videre inngår i ordenen tranefugler (Gruiformes). Slekten teller sju arter, hvorav én er utdødd.[1] En av artene hekker i Norge – sivhøne (G. chloropus).
| Gallinula | |||
|---|---|---|---|
 Australsivhøne (G. tenebrosa )
| |||
| Nomenklatur | |||
| Gallinula Brisson, 1760 | |||
| Populærnavn | |||
| (sivhøner) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Tranefugler | ||
| Familie | Riksefamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 7 | ||
| Habitat: | våtmarksområder | ||
| Utbredelse: | kosmopolitisk | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Taksonomi
Tidligere ble også dvergsivhøne (Paragallinula angulata) regnet til denne slekten, men, og med bakgrunn i fylogenetiske analyser,[2] den er nå skilt ut i sin egen slekt – Paragallinula.[3][1]
Biologi
Sivhøner er for det meste brune og svarte med noen hvite markeringer i fjærdrakten. Nebbet er andelignende og sammenhengende med en svært karakteristisk beinplate som vokser oppover i pannen som en forlengelse av nebbet. Nebbet og panneplaten er fargerike.[1] I motsetning til mange rikser er de vanligvis enkle å få øye på, og de eter i åpne vannmasser i stedet for på bortgjemte plasser.
Sivhønene har korte avrundede vinger og er generelt dårlige flygere, selv om de vanligvis er i stand til å fly over ganske lange avstander. Sivhøne kan i så måte migrere opp til 2 000 km fra noen av yngleområdene i de kaldere delene av Sibir. De som migrerer, gjør det om natten. Tussoksivhøne (comeri) blir derimot ansett som nærmest flygeløs, og kan bare flakse noen meter. Som ellers vanlig blant rikser har det vært en markert tendens til å utvikle flygeløshet i øybestander.
Sivhøner kan gå veldig bra på sine sterke ben, og de har lange tær som er godt tilpasset myke ujevne overflater.
Fuglene er altetende og konsumerer plantemateriale, smågnagere, padder og egg. Artene er aggressivt territoriale i hekketiden, men kan ellers finnes i betydelige flokker på de grunne, vegeterte innsjøene de foretrekker.
Inndeling
Inndelingen følger Birds of the World.[1] Norske navn på arter og delgrupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5] Norske navn i parentes er eventuelt uoffisielle midlertidige beskrivelser.
- Gruiformes, tranefugler
- Rallidae, riksefamilien
- Rallus, 13 arter
- Dryolimnas, 2 arter (4 taxa)
- †Aphanapteryx, monotypisk
- †Erythromachus, monotypisk
- Crex, 2 arter
- Rougetius, monotypisk
- Atlantisia, 2 arter
- †Mundia, monotypisk
- Aramidopsis, monotypisk
- Lewinia, 4 arter
- Gymnocrex, 3 arter
- †Diaphorapteryx, monotypisk
- Gallirallus, 18 arter
- Canirallus, monotypisk
- Mustelirallus, 3 arter
- Cyanolimnas, monotypisk
- Pardirallus, 3 arter
- Amaurolimnas, monotypisk
- Aramides, 8 arter
- Tribonyx, 3 arter
- Porphyriops, monotypisk
- Porzana, 4 arter
- Paragallinula, monotypisk
- Gallinula, 7 arter
- G. silvestris, skogsivhøne (monotypisk)
- †G. nesiotis, tussoksivhøne (nesiotis) (monotypisk, utdødd)
- G. comeri, tussoksivhøne (comeri) (monotypisk)
- G. chloropus, sivhøne
- G. galeata, amerikasivhøne
- G. tenebrosa, australsivhøne
- G. pacifica, samoasivhøne (monotypisk)
- Fulica, (sothøner), 11 arter
- Porphyrio, 15 arter
- Himantornis, monotypisk
- Megacrex, monotypisk
- Gallicrex, monotypisk
- Amaurornis, 7 arter
- Rallina, 8 arter
- Zapornia, 15 arter
- Micropygia, monotypisk
- Anurolimnas, 3 arter
- Coturnicops, 3 arter
- Hapalocrex, monotypisk
- Laterallus, 9 arter
- Rallidae, riksefamilien
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
