From Wikipedia, the free encyclopedia
Sergej Ivanovitsj Muravjov-Apostol (russisk: Сергей Иванович Муравьёв-Апостол, født 9. oktober [gammel stil: 28. september] 1796 i St. Petersburg, henrettet der 25. juli [gammel stil: 13. juli] 1826) var en russisk militær og dekabristopprører som ville styrte tsar Nikolaj I av Russland.
| Sergej Muravjov-Apostol | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. okt. 1796[1][2] St. Petersburg[3][4] | ||
| Død | 25. juli 1826[5][4][6] (29 år) Peter-Paulus-festningen[3] St. Petersburg[7] | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, politiker, offiser | ||
| Far | Ivan Muravjov-Apostol | ||
| Mor | Anna Muravjova-Apostol | ||
| Søsken | Ippolit Muravjov-Apostol Matvej Muravjov-Apostol | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Medlem av | Frelsesunionen Union of Prosperity | ||
Muravjov tilhørte en ættegren som nedstammet fra en kosakkisk hetman ved navn Apostol. Han ble født i St. Petersburg som fjerde sønn av den russiske diplomat Ivan Muravjov-Apostol, forfatter og medlem av det russiske akademi som hadde vært ambassadør i Spania. Hans mor, Anna, var datter av en serbisk general, Simon Crnojević. Fire av hans slektninger ble også dekabrister: Hans brødre Ippolit Muravjov-Apostol og Matvej Muravjov-Apostol og hans fettere Nikita Muravjov og Artamon Muravyov.[8]
Sergej tilbragte barndommen i Hamburg og Paris, og ble så utdannet ved St. Petersburgs institutt for veiingeniører før han sluttet seg til den russiske hær.
Han kjempet mot Napoleons invasjonsstyrker i 1812. Han deltok i slaget ved Vitebsk, slaget ved Borodino, slaget ved Tarutino, sleget ved Malojaroslavets, slaget ved Berezina, (og ble hedret ned tapperhetsutmerkelse for sin innsats der), slaget ved Leipzig (1813), og slaget om Paris (1814), som førte til at han mottok Sankta Annas orden av annen klasse.[8]
Etter napoleonskrigene tjenestegjorde han som porutsjik, og senere som kaptein i semjonovskijregimentet. Etter Semjonovskiregimentets oppstand i 1820 ble han i en alder av bare 27 år overført som oberstløytnant til Poltavaregimentet.
Han var oberstløytnant ved Tsjernigovregimentet (siden 1822) da i desember 1825 fremtrådte som en av lederne for dekabristopprøret. Han hadde vært en av grunnleggerne av de hemmelige selskaper Frelsesunionen og Vrelsesunionen, og en leder for det som senere ble kalt dekabristene i Tsarrikets sørlige del. Hav var koordinatoren av korrespondansen mellom det hemmelige selskap der i sør og det pro-polske Forente slaveres selskap. Muravjov-Apostol var forfatteren av dekabristenes Katekese og en svært artikulert talsmann for opprettelsen av republikk og for å avskaffe livegenskapet i Russland.[8]
Etter at dekrabristopprøret hadde slått feil i St. Petersburg utropte han den 5. januar 1826 (etter den julianske kalender fortsatt i desember) storfyrst Konstantin til tsar og inntok med noen kompanier soldater byen Vasilkov. Han ble da hardt såret av et kardeskskudd i strid med keiserlige styrker. Ifølge en noe legendeaktig gjengivelse av begivenhetene hadde han problemer med å holde seg oppe i salen, så han beordret at han skulle festes til hesten med rep. Så ledet han sine styrker i et desperat angrep mot regjeringsstyrkenes artilleristillinger. Angrepet slo feil, og han ble tatt til fange den 15. januar hardt såret.
Han ble henrettet i St. Petersburg ved hengning samme år.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
