Delelinje
From Wikipedia, the free encyclopedia
Delelinje er ofte synonymt med grenselinje til sjøs mellom to stater. Delelinje opprettes mellom to stater der hvor det er så kort avstand mellom statenes grunnlinje at det ikke naturlig er internasjonalt farvann mellom statene. Delelinjen trekkes også utover grensen for territorialfarvann (12 nautiske mil siden 1982), i praksis trekkes den også som avgrensing av statenes økonomiske soner (200 nautiske mil siden 1982). Avtaler mellom stater om delelinje skjer normalt gjennom bilaterale forhandlinger, og ratifiseres statsrettslig av landenes lovgivende forsamlinger eller statsoverhoder. Forhandlende stater må samtidig ta hensyn til havretten.
Et vanlig prinsipp for en delelinje er midtlinjeprinsippet, det vil si at delelinjen går like langt fra de to staters grunnlinje. Grunnlinjen er forklart i FNs havrettskonvensjon, artikkel 5 og 7. Normal grunnlinje følger lavvannslinjen slik den er gjengitt på kyst-statens sjøkart. Rette grunnlinjer kan trekkes mellom ytterste punkter av tørt land ved lavvann, når kysten er uregelmessig, som for eksempel den norske kysten (begrenset i lengde mellom nabopunkter til 48 nautiske mil).
Et annet mulig prinsipp er sektorlinjeprinsippet, det vil si at delelinjen trekkes langs en meridian fra et navngitt sted på land, og i rett linje mot Nordpolen eller Sørpolen. En slik linje tar ingen hensyn til landformer, og vil normalt ikke kunne sammenfalle helt med midtlinjen (da måtte kystene på begge sider ha vært helt rettlinjete).