Grunnlinje (havrett)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Grunnlinje(n) angir innen havrett en kyststats avgrensning mot havet, hvilket er en sammenhengende linje rundt kysten som dannes av grunnlinjene. Grunnlinjer er geodetiske linjesegmenter (rette linjer) trukket mellom grunnlinjepunkt langs kystens ytterpunkter, inkl. nærliggende øyer, holmer og skjær som ikke overskylles av bølger ved lavvann. Grunnlinjen danner utgangspunkt for fastlegging av landets indre farvann, territorialgrense, tilstøtende sone, fiskerigrense, økonomisk sone og midtlinje til andre kyststater.
Fjorder, bukter og mindre havområder innenfor grunnlinjen utgjør indre farvann, hvor i praksis kyststaten har samme jurisdiksjon som på landterritoriet. Det tilgrensende sjøbeltet utenfor grunnlinjen kalles sjøterritoriet (eller territorialfarvann) hvor kyststaten har full suverenitet og jurisdiksjon. Fremmede fartøyer har imidlertid rett til uskyldig gjennomfart i sjøterritoriet og til stans eller ankring i sjøterritoriet når dette er nødvendig på grunn av force majeure eller havsnød, eller for å yte assistanse til personer, skip eller luftfartøyer som er i fare eller nød. Sjøterritoriet strekker seg fra og med 1. januar 2004 ut til 12 nautiske mil fra grunnlinjene langs kysten, jf. lov om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone § 2. Norges sjøgrenser mot de tilstøtende sjøterritorier til Russland og Sverige er regulert gjennom felles overenskomster av henholdsvis 1957 og 1909.