![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Schantung_Kiautschou.jpg/640px-Schantung_Kiautschou.jpg&w=640&q=50)
Schantung-Bahn
From Wikipedia, the free encyclopedia
Schantung-Bahn (tysk for Shandongbanen) er en opprinnelig tyskbygd og -drevet jernbanestrekning i Kina. Den gir forbindelse mellom Qingdao og Jinan i provinsen Shandong i Kina, en strekning på ca 400 km .
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e3/Bundesarchiv_Bild_137-014875%2C_Tsingtau%2C_Bahnhof.jpg/640px-Bundesarchiv_Bild_137-014875%2C_Tsingtau%2C_Bahnhof.jpg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Schantung_Kiautschou.jpg/640px-Schantung_Kiautschou.jpg)
Banen ble bygd mellom 1899 og 1904 av Schantung-Eisenbahn-Gesellschaft, en sammenslutning av forskjellige tyske banker, redere og gruveselskaper. Målet var ikke bare lokalt/regionalt, men å kunne transportere gods som kull og jernmalm på skinner hele veien fra Shandong og til Det tyske rike.[1] Fra Jinan knyttet jernbanen an til det øvrige kinesiske jernbanenett og dermed også til den transsibirske jernbane. Det tok fra tolv til fjorten dager å reise fra Berlin til Qingdao.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/54/Bundesarchiv_Bild_134-B2406%2C_Tsingtau%2C_Expedition_-_Besetzung_Kaumi%C2%B4s.jpg/640px-Bundesarchiv_Bild_134-B2406%2C_Tsingtau%2C_Expedition_-_Besetzung_Kaumi%C2%B4s.jpg)
Byggingen av jernbanestrekningen støtte på sterk motstand fra deler av den kinesiske befolkning. Byggeprosessen ble derfor ytterligere fremskyndet, og det ble tatt enda mindre hensyn til å få klarlagt lokale jordeiendomsforhold og andre forhold av betydning for lokalbefolkningen. Selskapet betalte heller ikke punktlig for seg, og gav en lavere pris for grunnen enn det som var markedets gjennomsnittspris.[2] For å bryte motstanden satte guvernøren av Kiautschou, Paul Jaeschke (1851–1901), inn militære styrker flere steder, blant annet i Gaomi.[3] Stadige stridigheter og utbruddet av bokseropprøret i 1900 førte det året til mange ødeleggelser av jernbane- og telegraflinjer, noe som utløste ytterligere militæraksjoner. Til slutt ble motstanden underkuet, men det krevde både permanente deployeringer av soldater og systematisk ødeleggelse av landsbyer.
Strekningen ble tatt i bruk i 1904.
Den samme strekningen og i store stykker samme traseen er etter moderniseringer blitt til Jiaojibanen.