Santiago de Compostela-katedralen
domkirke i Spania / From Wikipedia, the free encyclopedia
Santiago de Compostela-katedralen, Catedral de Santiago de Compostela, i byen Santiago de Compostela i Nordvest-Spania er bygget over det som etter tradisjonen blir regnet for å være graven til apostelen Jakob den eldre. Katedralen var et veldig viktig pilegrimsmål i middelalderen og framover. Mange av de store middelalderkatedralene i Frankrike ligger langs pilegrimsveiene hit, og er bygget slik at kravene som blir satt til folket om bønn og bot, høytidelige lovnader og religiøse forberedelser på ferden skulle kunne tilfredsstilles. Pilegrimsferder til katedralen Santiago de Compostela, som på fransk har navnet Cathédrale de Saint-Jacques-de-Compostelle, er også vanlige i vår tid.
Catedral de Santiago de Compostela | |||
---|---|---|---|
Område | Santiago de Compostela[1][2] | ||
Bispedømme | Roman Catholic Archdiocese of Santiago de Compostela | ||
Byggeår | grunnarbeid 1075, vigslet 1128, fullført 1211 | ||
Arkitektur | |||
Periode | Romansk, Barokk | ||
Arkitekt | Fernando de Casas Novoa | ||
Mål | 100 m x 70 m | ||
Beliggenhet | |||
Santiago de Compostela-katedralen 42°52′50″N 8°32′40″V |
Apostelen Jakob den eldre ble halshogd i Jerusalem, slik det går fram av kapittel 12, vers 2 i Apostelgjerningene i Det nye testamentet. Henrettelsen skal ha skjedd i påsken i 44. Sagn gjør greie for hvorledes det hadde seg at liket til slutt ble gravlagt i Nordvest-Spania, og på begynnelsen av 800-tallet ble det funnet bein som ble godtatt av biskop og pave som Jakobs relikvier (selv om den den armenske Jakobskirken i Jerusalem gjør krav på å ha Jakobs hodeskalle).
Sankt Jakob er i den katolske kirken regnet som pilegrimshelgen, og ble fra 1300-tallet ofte avbildet i den kristne kunsten med pilegrimsstav, pilegrimsflaske, vadsekk og en pilegrimshatt som det er festet et kamskjell i. Pilegrimene som kommer til katedralen i Santiago de Compostela får også utdelt skjell fra kysten noen kilometer unna. Det er uvisst hva som er den egentlige meningen med dette skjellet, eller den historiske bakgrunnen for å knytte et skjell til Sankt Jakob, men en kan finne en slags begrunnelse i legendene som omhandler hendelser som gikk for seg i forbindelse med at liket hans ble fraktet over havet før gravleggingen.
Katedralen Santiago de Compostela er et av de mest representative eksemplene på de store romanske kirkebygningene som ble oppført i middelalderen for å fremme den katolske relikviekulten med sine tilhørende pilegrimsaktiviteter, og kan sees på som en fullbyrdelse av ideene som arkitektonisk kom til uttrykk i de tilsvarende franske kirkebygningene, som for eksempel Basilique Saint-Martin i byen Tours, Basilique Saint-Sernin i byen Toulouse og Saint-Martial i Limoges.
Byggingen av katedralen, som opprinnelig var i romansk stil, tok til i 1077 (grunnarbeider fra 1075) over restene av en eldre kirke, og den ble innviet i 1128. I dag er det bare den romanske sørportalen (Puerta de las Platerías) som står igjen i opprinnelig form av fasadene på denne katedralen. Talløse utvidelser og endringer gjennom tidene har ført til stilblandinger innendørs og utendørs, og både gotikk, barokk og andre stilarter er representert. Vestfasaden er således i barokkstil (churriguerra på spansk), bygget i tiden 1738 – 1750, mens tårnene som er integrert i fasaden, er fra middelalderen. Flere utvidelser og tilbygg er gjort i renessansestil og barokk. Mye av den nåværende utsmykkingen og pryden skriver seg fra 1500- til 1700-tallet.
Katedralen er en av de største kirkebygningene i Europa. Den er treskipet med tønnehvelv, og har et stort tverrskip med sideskip og galleri. Koret er avsluttet i en halvsirkelformet apside med omgang og radialt orienterte kapell. Til sammen har katedralen ni tårn.
I 1985 ble gamlebyen i Santiago de Compostela, og med det katedralen, ført opp på verdensarvlisten til UNESCO.