![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Olaus_Magnus_-_On_Christening_of_Children_among_the_Forrest_Dwellers.jpg/640px-Olaus_Magnus_-_On_Christening_of_Children_among_the_Forrest_Dwellers.jpg&w=640&q=50)
Samisk historie i middelalderen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Samisk historie i middelalderen handler her om samene i perioden fra 1050 til 1500, altså perioden mellom antikken og moderne tid. Rundt 1000-tallet ble Norge, Danmark og Sverige samlet under hver sin kongemakt. Grensene lengre nord mellom Norge og Sverige var ikke trukket, og sameland var en region med uklare grenser mot de nordiske kongedømmene. I øst var Novgorod en viktig by for handel i Rus eller Kievriket som utviklet seg på 1200-tallet. Alle disse rikene hadde interesse av handel og skattleging av samene på Nordkalotten. Spesielt varer som pels var attraktivt. Siden sameland ikke var noe eget rike med kongemakt og overordnet administrasjon, ble det opp til de tilstøtende rikene å hevde skatterettigheter og utøve makt.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Olaus_Magnus_-_On_Christening_of_Children_among_the_Forrest_Dwellers.jpg/640px-Olaus_Magnus_-_On_Christening_of_Children_among_the_Forrest_Dwellers.jpg)
Rivaliseringer om overherredømme over nordområdene førte til at statsmaktene i slutten av høymiddelalderen kom frem til avtaler seg imellom. Avtalene, kalt Nöteborgstraktaten, førte til felles, men overlappende interessesfærer. Fra 1250 var det inngått en fredsavtale mellom storfyrsten av Novgorod, Aleksandr Nevskij (1220–1263) og kong Håkon Håkonsson (1204–1263). Fredsavtalen gikk ut på at russerne hadde rett til å ta skatt av samene helt vest til Lyngen, mens norske konger kunne kreve skatt helt inn til Kvitsjøen. De svensken kongene hadde også interesser av handel og skattlegging av samene. Tiden fra 1000-tallet og de påfølgende to til tre hundreårene har sannsynligvis vært en vanskelig tid for samene, med rivalisering mellom statsmaktene og tredobbel skatt. En tror at skatteinnkreverne kan ha fortonet seg mer eller mindre som hær- og røvertokter.
I tillegg til skattekravene skjedde det også en kolonisering i det samiske områder i høymiddelalderen. En drivkraft var den rent økonomisk, en annen var politisk. I ytre kyststrøk i Finnmark ble det etablert norske boplasser i andre halvdel av 1200-tallet. I tillegg til sprede bosetninger i Finnmark, var det individuelle norske jordbrukere som bosatte seg i fjordstrøkene i Sør-Troms.
På tidlig 1200-tallet fikk kirken eiendomsrett til nordlige lakseelver i Sverige. Laks ble brukt både som betaling og skatt. På 1300-tallet skjer også en kolonisering i områdene langs Piteälv-, Luleälv- og Tornedalen, hvor innflyttende finske og svenske bønder slår seg ned. Disse nybyggerne er avhengig av en infrastruktur som den svenske staten ordner med, ellers kan de hverken få de varene de er avheng av eller få avsetning for sitt eget produksjonsoverskudd.
I løpet av middelalderen blir samene med i omfattende sesongfiskerier, noe som etterhvert blir viktigere enn pelshandel. Det var de hanseatiske handelsnettverkene med norsk kontor i Bergen som stod for salg og transport til Europa. Mange samer blir fiskebønder, kjent som sjøsamer. Andre igjen lever i innlandet med spesialisering på reinhold, jakt og fangst. Senere i tidlig moderne tid blir dette utviklet til storskala reindrift, med oppimot flere tusen rein for de største reineierne.