Olaus Magnus
From Wikipedia, the free encyclopedia
Olaus Magnus (født oktober 1490 i Skänninge i Östergötland i Sverige, død 1. august 1557 i Roma) var en svensk geistlig, etnolog og kartograf, samt erkebiskop i den romersk-katolske kirke. Han var sønn av Måns Petersson i Linköping og Kristina, og bror til den svenske erkebiskopen Johannes Magnus.
Quick Facts Født, Død ...
Olaus Magnus | |||
---|---|---|---|
Født | Olof Månsson oktober 1490[1][2][3][4] Linköpings domkyrkoförsamling[5] | ||
Død | 1. aug. 1557[5][2] Roma[5][6] | ||
Beskjeftigelse | Kartograf, diplomat, historiker, romersk-katolsk prest, antropolog, katolsk biskop, skribent | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universität Rostock (1520–)[5] | ||
Søsken | Johannes Magnus[5] | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Roma | ||
Close
Olaus Magnus er særlig kjent for sitt store bokverk Historia de gentibus septentrionalibus («De nordiske folkenes historie») som ble utgitt i Roma i 1555. Bøkene er en gjennomillustrert beskrivelse av levevis, skikker, naturforhold og rariteter. Verket ble oversatt til flere språk og var lenge den viktigste kilden til kunnskap om Norden.