Kartografi
studiet av å lage og bruke kart / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kartografi (fra gresk χάρτης khartēs, «kart» og γράφειν graphein, «skrive») er faget å lage kart og bruke kart. Disiplinen omfatter også estetikk, vitenskap og teknologi knyttet til arbeid med kart samt studiet av kart som vitenskapelige dokumenter og kunst.[1] Kartografi har som utgangspunkt at virkeligheten kan modelleres og at kartet er den mest effektive måten å kommunisere både om observerbare objekter og fenomener (for eksempel landformer) og om tema som er mindre håndfaste (for eksempel språk), som har en geografisk lokalisering eller utbredelse eller kan knyttes til objekter som har en geografisk lokalisering eller utbredelse.
Kartografi har fra antikken vært en del av det geografifaget som i det meste av fagets historie har handlet om å utforske og beskrive jorden. Kartet var et hjelpemiddel til å navigere og utforske verden, og å lage kart var en viktig del av det å beskrive ukjente områder og forbedre kunnskapen om allerede kjente land og regioner. I dag er kartografi som fagdisiplin integrert med geografisk informasjonsvitenskap (GIV) som danner det teoretiske og praktiske grunnlaget for geografisk informasjonsteknologi (GIT) og geografisk informasjonssystem (GIS).
Kartografen Jacques Bertin utviklet grafisk semiologi med visuelle variabler og tre persepsjonsnivåer: (1) lesekart, (2) sebare kart og (3) kommuniserbare kart.[2]