Kvitsjøen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kvitsjøen (russisk Бе́лое мо́ре (Bjeloje More), «hvite hav») er en stor innbuktning av Nordishavet i det nordvestlige Russland, sør for Barentshavet. Grensa mot Barentshavet trekkes langs ei linje fra Svjatoj Nos på Murmankysten til Kapp Kanin.
Hele Kvitsjøen er under russisk overherredømme og betraktes som en del av de innenlandske havene til Russland.[1] Den fremste havnen i Arkhangelsk er lokalisert i Kvitsjøen. For det meste av Russlands historie var dette Russlands fremste senter for internasjonal maritim handel, gjennomført av de såkalt pomorer («kystboere», avledet fra pomorje, «kyst»),[2][3][4] russere som drev byttehandel i Finnmark fra Kholmogory, såkalt pomorhandel.
I moderne tid, fra begynnelsen av 1900-tallet, ble den viktig sovjetisk marinebase for ubåter. Kvitsjøkanalen forbinder Kvitsjøen med Østersjøen.[5]
Kvitsjøen har et areal på ca. 90 000 km² og gjennomsnittsdybden er på ca. 90 m. Havet er omgitt av Karelen i vest, Kolahalvøya i nord og Kaninhalvøya i nordøst. Barentshavet er forbundet med Kvitsjøen gjennom den 50 km brede Kvitsjøhalsen og lenger inn deler havet seg i Dvina-, Onega- og Kandalaksjabukta. Kvitsjøen er forbundet med Østersjøen gjennom elver og kanaler; via Kvitsjøkanalen til innsjøen Onega, videre på elven Svir og elven Neva til St. Petersburg. Kvitsjøen er islagt mellom oktober og mai; men råker holdes åpne av isbrytere.