SS «Statsraad Lehmkuhl»
norsk seilskip From Wikipedia, the free encyclopedia
norsk seilskip From Wikipedia, the free encyclopedia
SS «Statsraad Lehmkuhl» er en tremastet stålbark eid av Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl. Skipet er Norges største og eldste skværriggete seilskip,[1] og har hjemhavn i Vågen i Bergen.
.jpg) | |||
| Generell info | |||
|---|---|---|---|
| Andre navn | SS «Grossherzog Friedrich August» (1914–1923) SS «Westwärts» (1940–1945) | ||
| Skipstype | Bark, skoleskip | ||
| Bygget | 1914 ved Joh. C. Tecklenborg | ||
| Flaggstat | Tyskland, Norge | ||
| Registerhavn | Bergen | ||
| Sjøsatt | 14. januar 1914 | ||
| Kallesignal | LDRG | ||
| IMO‑nr. | 5339248 | ||
| MMSI‑nr. | 258113000 | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 98 meter | ||
| Bredde | 12,6 m | ||
| Dypgående | 5,2 meter | ||
| Mastehøyde | 48,0 m | ||
| Toppfart | maskin 11 knop seil 17 knop | ||
| Seilføring | 22 seil | ||
| Seilareal | 2 026 m² | ||
| Hovedmaskin | 1 125 HK, dieselmotor | ||
| Tonnasje | 1 516 | ||
| Passasjerer | 350 | ||
| Mannskap | 17 (fast besetning) 150 (maks. ant. medseilere) | ||
| a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
Skipet brukes til opplæring og formidling av tradisjonelt sjømannskap. De siste årene har klima og havmiljø blitt en større del av skipets fokusområder.
SS «Statsraad Lehmkuhl» har tokt med folkehøyskoler og skoleklasser, men seiler også åpne turer med alle som kan tenke seg å oppleve friheten på havet. Sjøforsvaret leier hvert år skipet med besetning for å drive opplæring av kadetter ved Sjøkrigsskolen. De siste årene har seilasen gått over Atlanterhavet til USA. Skipet får da prefikset «KNM» i navnet. De to siste årene har også den nederlandske marine brukt skipet til lignende opplæring. Skipet har en fast besetning på 17. Marcus A. Seidl og Jens Joachim Hiorth er kaptein.[2]
Skipet ble bygget ved Johann C. Tecklenborg AG i Bremerhaven-Geestemünde i 1914, da som skoleskip for den tyske handelsflåten. Skipets navn var da «Grossherzog Friedrich August», oppkalt etter Friedrich August von Oldenburg, siste regjerende storhertug av Oldenburg. Under første verdenskrig lå skipet stasjonert i Tyskland som skoleskip, men etter krigen ble det tatt av Storbritannia som krigsbytte.
I 1923 oppfordret tidligere arbeidsminister og daværende direktør i Det Bergenske Dampskibsselskab, Kristofer Lehmkuhl, Norges rederiforbund til å kjøpe skipet for 300 000 kr. Skipet ble omdøpt til «Statsraad Lehmkuhl» for Lehmkuhls arbeid for skoleskipsaken, samt hans arbeid i Christian Michelsens regjering 1905-07. Bergens Rederiforening dro på et prøvetokt med skipet i fem måneder i 1923 med 200 elever om bord, og etter dette ble skipet gitt til institusjonen Bergens Skoleskib. De drev skipet til og med 1966, bare avbrutt av andre verdenskrig da skipet ble beslaglagt av tyskerne. I forbindelse med dette ble skipet omdøpt til SS «Westwärts» (= Vestover) i perioden 1940–45. Igjen var hun krigsbytte, denne gang tatt på Marineholmen i 1940 og seilt til Åstveitvågen, som til ære for skipet ble kalt Westwärtsbucht (= Vestover-bukten). Der fungerte skipet som hovedkvarter og boligskip for offiserene i Küstensicherungsverband Westküste, opprettet 23. desember 1940,[3] som gradvis bygde ut bukten som flåtehavn for 51. Vorposten Flottille.[4]
I 1966 maktet ikke lenger Bergens Skoleskib å drifte skipet, tross de mottok bidrag fra staten. Antall elever gikk ned, mens vedlikeholdskostnader og andre utgifter gikk opp. I 1967 stod skipet i fare for å bli solgt til utlandet, men den bergenske skipsrederen Hilmar Reksten grep inn og kjøpte SS «Statsraad Lehmkuhl», som dermed fortsatt fikk ligge til kai i Bergen. SS «Statsraad Lehmkuhl» inngikk i Rekstens skipsflåte frem til 1978, og han drev privat kurs på skipet, men han også måtte kutte ut dette på grunn av manglende statsstøtte. Skipet lå i opplag i Bergen havn fra 1973 til 1978, da han overførte skipet til en privat stiftelse: Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl. Denne stiftelsen driver skipet fortsatt.[1]
Før 1994 hadde skipet plass til omtrent 200 elever om bord, men etter omfattende rehabilitering fra 1994 til 2005 ble dette redusert til 150.
Skipet er et kjært symbol for bergenserne, som gjerne omtaler det som «Statsraaden» eller «Lehmkuhlen».
I august 2021 startet skipet en jordomseiling i forskningens tjeneste, One Ocean Expedition, med ankomst Bergen 15. april 2023. Utrustet med avansert vitenskapelig utstyr ble det samlet inn meteorologiske og hydrografiske data, gjennomført målinger av karbondioksid i vannet samt tatt prøver av fisk, mikroplast, dyreplankton og eDNA. På turen har Statsraad Lehmkuhl blant annet vært leid av forskningsinstitusjoner innen havforskning og vært base for undervisning av studenter fra Universitetet i Bergen.[5]
SS «Statsraad Lehmkuhl» har tre søsterskip:
SS «Statsraad Lehmkuhl» har flere ganger deltatt i Tall Ships' Races, som er en regatta for store seilskuter. Regattaen var tidligere kjent som The Cutty Sark Tall Ships' Races.
| År | Fra | Til | Plassering |
|---|---|---|---|
| 1960 |  Oslo |  Oostende | Gull |
| 1964 |  Lisboa |  Bermuda | 6.-plass |
| 1966 |  Falmouth |  Skagen | Bronse |
| 1970 | Plymouth |  Tenerife | Sølv |
| 1993 | Newcastle | Bergen | Gull |
| 1993 | Larvik | Esbjerg | Gull |
| 1997 | Aberdeen | Trondheim | Gull |
| 1997 | Stavanger |  Göteborg | Bronse |
| 1999 |  Saint-Malo | Greenock | Bronse |
| 1999 | Lerwick | Aalborg | Sølv |
| 2001 | Antwerpen | Ålesund | 5.-plass |
| 2004 | Antwerpen | Aalborg | 5.-plass |
| 2004 | Stavanger |  Cuxhaven | 4.-plass |
| 2007 | Århus |  Kotka | Gull |
| 2009 | Åbo |  Klaipėda | Sølv |
| 2010 | Antwerpen | Ålborg | Sølv |
| 2011 | Lerwick | Stavanger | Sølv |
| 2013 | Århus | Helsingfors | Gull |
| 2013 |  Riga |  Stettin | Gull |
| 2014 |  Harlingen | Fredrikstad | Sølv |
| 2014 | Bergen | Esbjerg | Bronse |
| 2015 |  Belfast | Ålesund | 5.-plass |
| 2015 | Kristiansand | Aalborg | 9.-plass |
| 2016 | Antwerpen | Lisboa | Gull |
| 2016 | Lisboa | Cádiz | Gull |
| 2016 | Cádiz | La Coruña | Gull |
| 2019 | Aalborg |
Fredrikstad | Gull |
| 2019 | Bergen |
Århus | Sølv |
.jpg)
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
