Sörla þáttr eða Heðins saga ok Högna (norsk: Tåtten om Sørli eller sagaen om Hedin og Høgna) er en kort fortelling fra Den større saga om Olav Tryggvason (Olafs saga Tryggvasonar en mesta) som er nedtegnet i Flateyjarbók. Dette manuskriptet ble skrevet og utarbeidet av to kristne prester, Jon Thordson og Magnus Thorhalson, i slutten av det 14. århundre. Fortellingen begynner 24 år etter Fred-Frode (Frode Fredegod)s død, og foregår i det 9. og 10. århundre. Det er et sammensatt fortelling som inneholder historien om hvordan Frøya kjøpte et halskjede fra dvergene mot løfte om å sove med dem, hvordan det førte til en blodig krig, og hvordan Olav Tryggvason brakte fred til landet.
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Sagatyper |
|
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad |
| Lister |
| Viktige manuskript |
|
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius |
| Noen kongesagaer |
|
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga |
| Se også |
|
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet |
Historien er parallell med elementer fra Heimskringla, deler av diktet Loketretten (Lokasenna) (hvor Loke anklager Gjevjon for å sove med en gutt for et kjede), deler av diktet Husdråpa (Loke stjeler kjedet Brisingamen), og den evige kampen, Hjaðningavíg (Deors klagesang). I slutten av historien, løser kristendommens inntog den gamle forbannelsen som etter tradisjonen skulle vare inntil Ragnarok.
Inne i disse historiene er flettet historier om Sørli den sterke – en sønn av kong Erling fra Opplandene. Han feller en kong Halfdan i Danmark og blir så drept av hans sønn Hedin. Så følger sagnet om Hedin, Høgne og Hildr.
Sagaen er et utpreget litterært produkt med lån og minner fra mange steder i kildelitteraturen – Ynglingesagaen (begynnelsen), Gylfaginning (kap. 33) og Þorsteins þáttr uxafóts blant annet. Den er derfor neppe eldre enn fra den første del av det 14. århundre[1].
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
