Rødstilk (Tringa totanus) er en vadefugl i snipefamilien (Scolopacidae) og inngår i slekten Tringa, som videre inngår i delgruppen Tringini i underfamilien Tringinae. Arten hekker over det meste av Norge, og BirdLife Norge har valgt den til «Årets fugl 2022».
| Rødstilk | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Tringa totanus Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| rødstilk[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Snipefamilien | ||
| Slekt | Tringa | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 NT —
Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | hekker i våtmark | ||
| Utbredelse: | Eurasia og Afrika | ||
 | |||
Taksonomi
Det regnes med seks underarter i øyeblikket.[3] Det har imidlertid hendt at den vestlige populasjonen, altså populasjonen på De britiske øyer, Nederland og trolig også i Norge Skandinavia, har blitt skilt ut som en selvstendig underart, jevnfør det vitenskapelige navnet T. t. britannica. Den foreslåtte underarten T. t. meinertzhageni regnes som synonym med T. t. eurhina. Fugler som hekker i Nord-Italia betraktes gjerne som en mellomform av nominatformen og T. t. ussuriensis.[3]
Biologi
Rødstilk er på størrelse med heilo.[4] Fysiske fakta; lengde 27–29 cm; vekt 85–155 g; vingespenn 59–66 cm. Hunnen blir gjerne litt større enn hannen.[3]
Hekkedrakten er spraglet i askebrun og hvit og har rødt nebb og lange, røde ben. Hunnene er ofte litt blekere enn hannene. Vinterdrakten er noe mer grålig. Under flukt viser den et tydelig langsgående hvitt vingebånd, som skiller den fra de vanlige slektninger, som gluttsnipe, grønnstilk og skogsnipe. Fuglens varselrop er intenst og hakkete, og kan minne om grønnstilkens. Forøvrig har rødstilken et variert register av lyder.
Rødstilk er i hovedsak langdistansetrekkfugl, selv om noen fugler på Island og i Vest-Europa kan regnes som standfugler. Arten hekker i nord av utbredelsen og trives i et bredt utvalg av ulike våtmarksområder, både innenlands og langs kysten.[3]
Hekketiden starter i april og varer til i juni, avhengig av utbredelsen. Rødstilken bygger reir i groper på bakken, i Norge for det meste på myrer og nært vann langs kysten, i noen tilfeller også i fjellet opp til cirka 1 200 moh. I Armenia opp til cirka 3 100 moh. Hunnen legger 3–5 gulbrune egg med et intervall på 35–43 timer, som ruges av begge kjønn i 22–29 dager. Etter cirka 23–35 dager er ungene flyvedyktige. Dødeligheten det første leveåret ligger rundt 55–58 %, mens for voksne fugler utgjør cirka 17–33 %. Ungfuglene hekker fra de er omkring 1–2 år gamle. Det eldste kjente ringmerkede eksemplaret ble 17 år.[3]
Inndeling
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019),[5] som i hovedsak følger studien av Gibson & Baker (2012)[6] og klassifiseringen til Banks (2012)[7].
- Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
- Chionidi, slirenebbfugler
- Charadrii, lofugler
- Scolopaci (Limicoli), snipefugler
- Pedionomidae, slettevandrerfamilien
- Thinocoridae, rypesnipefamilien
- Rostratulidae, riksesnipefamilien
- Jacanidae, bladhønsfamilien
- Scolopacidae, snipefamilien
- Numeniinae,
- Limosinae,
- Calidrinae,
- Scolopacinae,
- Tringinae, 2 tribus, 5 slekter, 19 arter
- Phalaropodini, 2 slekter, 3 arter
- Tringini, 3 slekter, 16 arter
- Xenus, monotypisk
- Actitis, 2 arter
- Tringa, 13 arter
- T. ochropus, skogsnipe
- T. solitaria, eremittsnipe
- T. brevipes, sibirvandresnipe
- T. incana, alaskavandresnipe
- T. semipalmata, willetsnipe
- T. flavipes, gulbeinsnipe
- T. erythropus, sotsnipe
- T. nebularia, gluttsnipe
- T. melanoleuca, plystresnipe
- T. totanus, rødstilk
- T. t. robusta, hekker på Island, Færøyene og trolig i Skottland; overvintrer på De britiske øyer og i Vest-Europa
- T. t. totanus (nominatformen), hekker på Orknøyene, Shetland og fra Nord-Skandinavia sørover til Den iberiske halvøy, Italia, Tyrkia og Tunisia, og østover til Vest-Sibir; overvintrer fra Middelhavet til tropisk Afrika, India og kanskje Indonesia
- T. t. ussuriensis, hekker fra Sør-Sibir og Mongolia østover til Heilongjiang i Kina og Russlands fjerne østen; overvintrer fra det østre Middelhavet og Øst-Afrika gjennom Rødehavet, Persiagolfen og Arabia til Sør- og Sørøst-Asia
- T. t. terrignotae, hekker i Sør-Heilongjiang i Kina; overvintrer i Øst- og Sørøst-Asia
- T. t. craggi, hekker i Nordvest-Xinjiang i Kina; overvintrer trolig i Øst-Kina og/eller Sørøst-Asia
- T. t. eurhina, hekker i Pamir i Nord-India og Sør-Tibet; overvintrer i India og Sørøst-Asia
- T. glareola, grønnstilk
- T. stagnatilis, damsnipe
- T. guttifer, sakhalinsnipe
- Turnici, springvaktelfugler
- Lari, måkefugler
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
