Rydbergatom
From Wikipedia, the free encyclopedia
Et Rydbergatom er et atom der et elektron ligger i en kvantetilstand med lav bindingsenergi, kjennetegnet av et høyt prinsipalkvantetall n. Rydbergtilstandene i atomet vil i snitt ligge langt fra atomkjernen, og elektronet som befinner seg i en slik tilstand vil derfor oppleve at elektronene lenger inne skjermer for kjernetiltrekningen. Siden et Rydbergelektron har mindre kontakt med atomkjernen, er det mer følsomt for påvirkninger fra elektriske og magnetiske felter enn elektroner som oppholder seg nær kjernen.[1]
Rydbergatomer spiller en viktig rolle innenfor mange grener av fysikken. Deriblant astrofysikk hvor radiobølger fra overganger i Rydbergatomer i det ytre verdensrommet kan detekteres av radioteleskoper. Innenfor plasmafysikk oppstår Rydbergatomer når lavenergetiske elektroner rekombinerer sammen med ioner. Dessuten er Rydbergatomer sentrale innenfor atomfysikk og kvanteoptikk fordi de representerer systemer i brytningen mellom kvantemekanikk og klassisk fysikk.
Egenskap | n-avhengighet |
---|---|
Bindingsenergi | n−2 |
Energiforskjell mellom n-skall | n−3 |
Baneradius | n 2 |
Dipolmoment | n 2 |
Levetid | n 3 |