![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/74/AneBreivik.jpg/640px-AneBreivik.jpg&w=640&q=50)
Rusreformen
politisk reform / From Wikipedia, the free encyclopedia
Rusreformen (eller «Hjelp, ikke straff mot narkotikabruk») var et reformforslag som ble lagt frem av Høyre og Venstre i Erna Solbergs regjering den 19. februar 2021.[1][2] Forslaget innebar å fjerne straff for befatning med mindre mengder ulovlige rusmidler til eget bruk. Ettersom avkriminaliseringen kun gjaldt eget bruk, ville det fremdeles være straffereaksjoner for salg av ulovlige rusmidler.[3]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/74/AneBreivik.jpg/640px-AneBreivik.jpg)
Hvis reformen hadde blitt gjennomført som foreslått, ville personer som ble tatt med ulovlige rusmidler til eget bruk, ha plikt til å møte hos en kommunal rådgivende enhet. Der skulle de få informasjon om risiko og helseskader ved bruk av ulovlige rusmidler samt tilbud om hjelp. Det ble foreslått å innføre et gebyr på 2 398 norske kroner for dem som ikke møtte opp hos den kommunale enheten.
Politiet skulle fremdeles avdekke narkotikabruk og -besittelse og ha rett til å visitere personer. Alle ulovlige rusmidler skulle fortsatt beslaglegges, uavhengig av mengde.[4] I debatten om rusreformen beskrev politiet sin praksis med ransakinger av person, mobil og bolig der mistanken ikke strekker seg utover bruk eller besittelse av mindre mengder ulovlige rusmidler. Etter påsken 2021 kom Riksadvokaten med en avklaring om hvilke maktmidler politiet kan bruke mot personer som besitter mindre mengder ulovlige rusmidler til eget bruk.[5] Det ble fastslått at politiets praksis ikke hadde vært lovlig.[6] Ledende forsvarsadvokater mener at bevis innhentet gjennom ulovlige ransakinger bør avvises i retten, og de ønsker også reaksjoner mot politi som utfører slike ulovlige ransakinger.[7]
Til tross for at Stortinget ikke vedtok en generell avkriminalisering av befatning med mindre mengder ulovlige rusmidler til eget bruk, var det tverrpolitisk enighet om at det er lite hensiktsmessig å straffe personer med tung rusmiddelavhengighet for slike overtredelser. Norges riksadvokat, Jørn Maurud, ga i denne forbindelse nye retningslinjer for behandling av saker som gjelder personer med rusmiddelavhengighets besittelse av ulovlige rusmidler til eget bruk.[8]
Regjeringens rusreform bygget på forslagene fra Rusreformutvalget. Utvalget ønsket obligatoriske oppfølgingsmøter, men foreslo ingen konsekvenser for dem som bryter møteplikten. Regjeringens reformforslag innførte et gebyr for dem som ikke møtte opp, og fastsatte lavere terskelverdier for ulike rusmidler.[9]