Romsdal
distrikt i Norge / From Wikipedia, the free encyclopedia
Romsdal er et distrikt i den midtre delen av Møre og Romsdal fylke, mellom Sunnmøre i sørvest og Nordmøre i nordøst. Romsdal er omfatter Romsdalsfjorden med forgreninger og tilliggende landområder (inkludert dal- og fjellstrøk) samt øyene ved Romsdalsfjordens munning.[3][4][5] Distriktet omfatter fire og en halv kommune med til sammen 60 525 innbyggere[6] og 3 808 km²[7] som utgjør 22,8 % av folkemengden og 26,3 % av arealet i fylket.
- For dalføret, se Romsdalen.
Folk fra Romsdal kalles romsdalinger og snakker romsdalsdialekt som tilhører gruppen nordvestlandsk e-mål som også snakkes på Sunnmøre og i Fjordane. Romsdalsbunaden kommer fra området. De to byene i Romsdal er Molde og Åndalsnes.
Midøya var historisk delt mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdal der den sørlige delen av Midøya hørte til Vatne (senere Haram kommune). I middelalderen gikk Gulatingets nordgrense over Midøya. På nordsiden av øya snakkes det tradisjonelt romsdalsdialekt (med pronomenet «i» i førsteperson entall) og sunnmørsdialekt på sørsiden. Grensen gikk over Harøya slik at den sørlige delen av Harøya hørte til Haram kommune på Sunnmøre til 1965 da den ble overført til Sandøy kommune. Fra 1622 hørte Sunnmøre til Bjørgvin og Romsdal til Nidaros bispedømme.[1][8] Nordøyane regnes til Sunnmøre og inngår sammen med Sandøy fra 2020 i Ålesund kommune.[9][10] Mot Innlandet fylke grenser Romsdal til Lesja og Skjåk. Vannskillet mellom elven Rauma og Gudbrandsdalslågen går i Lesjaskogsvatnet øst for fylkesgrensen.[11][12]
Området som stort sett utgjør Møre og Romsdal fylke gikk under navnet Romsdals amt fra 1689 til 1919, oppkalt etter Romsdalen, det største dalføret i området i Romsdal distrikt, som i sin tur har navn etter elven Rauma. Fra 1919 hadde fylket navnet Møre og i 1935 ble Romsdal tatt inn i fylkesnavnet.[13][14] Avisa Romsdalsposten ble utgitt i Kristiansund og skiftet i 1986 navn til Nordmørsposten.[15]