Gudbrandsdalslågen
elv i Innlandet From Wikipedia, the free encyclopedia
Gudbrandsdalslågen (Lågen) er en elv i Innlandet fylke. Elven er 204 km lang med et nedslagsfelt på 11 459 km² [1] og en middelvannføring på 255 m³/s ved utløpet i Mjøsa [2]. Den har sitt fjerneste utspring i Lesjaskogsvatnet i Lesja kommune øverst i Gudbrandsdalen og renner ut i Mjøsa ved Lillehammer. Til utløpet i Mjøsa er den blant de 15 lengste i Norge og blant de fem største nedbørsfelt og vannføring. Lågen står for om lag 85 % av den totale tilførselen til Mjøsa.[3] Sideelven Otta står for den største enkelttilførselen til Lågen. Ottas nedbørsfelt strekker seg til Djupvatnet og langs østsiden av Dalsnibba i Geiranger.[4] Lågen utgjør den vesentlige delen av Glommavassdragets vestlige gren.
| Gudbrandsdalslågen | |||
|---|---|---|---|
 Gudbrandsdalslågen ved Fåberg i Lillehammer nær utløpet til Mjøsa | |||
| Land |  Norge | ||
| Kommuner | Lesja, Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Lillehammer | ||
| Lengde | 204 km | ||
| Nedbørfelt | 11 459 km² | ||
| Middelvannføring | 255 m³/s | ||
| Start | Gudbrandsdalslågen | ||
| – Høyde | 611 moh. | ||
– Koord.  | 62°11′31″N 8°32′31″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Lesjaskogsvatnet i Lesja | ||
| – Høyde | 611 moh. | ||
| – Koord. | 62°11′31″N 8°32′31″Ø | ||
| – Vannstreng | Gudbrandsdalslågen - Vorma | ||
| Munning | Mjøsa | ||
– Koord.  | 61°06′53″N 10°28′02″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | De største: Otta, Sjoa, Vinstra, Gausa | ||
| – Venstre | De største: Frya, Våla, Tromsa, Mesna | ||
| Innsjøer | Losna | ||
| Vassdrag | Glommavassdraget | ||
   Gudbrandsdalslågen (Innlandet) | |||
 Lågen 61°06′53″N 10°28′02″Ø | |||
Geografi
Elven er, sammen med Mjøsa og Vorma, den vestlige delen av Glommavassdraget og en av de største og lengste i Norge. Vassdraget er, fra Lesjaskogsvatnet til samløpet med Glomma, Norges fjerde lengste.[5] Sammen med Vorma er vassdragets lengde på 351 km, nedbørsfelt på 17 412 km² og middelvannføring på 330 m³/s, tredje størst av Norges vassdrag.[6] Lesjaskogsvatnet regnes som Lågens kilde, innsjøen ligger på vannskillet og avgir omkring en tredjedel av avløpet til Lågen, resten til Rauma (elv).[7] Den årlige middelavrenningen er på omkring 60 l/(s*km2) i de høytliggende områdene ved Strynefjellet og om lag 10 l/(s*km2) de lavere områdene.[8]
Gudbrandsdalslågen renner gjennom Lesja, Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer og Lillehammer kommuner. I Ringebu og Øyer danner Lågen innsjøen Losna.
Nedbørsfeltet for vassdraget Gudbrandsdalslågen dekker mer enn halvparten av Oppland fylkes areal. Lågens sideelver Otta, Sjoa og Vinstra drenerer en stor del av Jotunheimen. Nedbørfeltets høyeste punkt er Galdhøpiggen. Lågen får tilløp fra østsiden ved mindre elver fra Dovre, Rondane og fjellpartiene mot Østerdalen.[9] Av kraftpotensialet på 12,9 TWh er 5,6 TWh bygget ut til vannkraftproduksjon og 3 TWh er vernet. Sidevassdragene Sjoa og Bøvra er vernet. Lågenvassdraget via Mjøsa og elven Vorma løper sammen med Glomma ved Årnes og danner Nordens mest vannrike vassdrag. Lågen var frem til 1969 en viktig tømmerfløtingselv.
Mellom Lesjaskogsvatnet og Otta faller elven 325 meter, og går til dels i hyppige stryk og småfosser samt rolige partier som gjennom Lesja (tidligere Lesjavatna). Nord for Otta er Jora, Ula og Lora de store sideelvene. Fra Otta til Ringebu faller elven 102 meter, og får bidrag fra Otta, Sjoa og Vinstra som blant annet drenere Jotunheimen. Otta, Sjoa og Vinstra har et samlet nedbørsfelt på 7333 km2 som er om lag halvparten av Lågens totale nedbørsfelt. Frya fra øst drenerer Rondane. Fra Ringebu til Mjøsa faller Lågen 62 meter over en strekning på 60 km.[10]
Sideelver
Utdypende artikkel: Liste over elver i Oppland
| Sideelver til Lågen fra øst og nordøst (regnet fra Lesjaskogvatnet) |
Middelvannføring | Sideelver til Lågen fra vest og sørvest (regnet fra Lesjaskogvatnet) |
Middelvannføring |
|---|---|---|---|
| Jora | 10,1 m³/s | Lora | 6,53 m³/s |
| Ula | 2,85 m³/s | Otta | 119,7 m³/s |
| Veikleåa | 1,07 m³/s | Sjoa | 34,4 m³/s |
| Frya | 5,32 m³/s | Øla | 0,62 m³/s |
| Våla | 4,71 m³/s | Vinstra | 48,3 m³/s |
| Tromsa | 4,94 m³/s | Fossåa – ved Lia | 1,48 m³/s |
| Rolla – i Losna | 0,37 m³/s | Gausa | 1,48 m³/s |
| Moksa | 1,74 m³/s |
Kartverkets kart angir at også Mesna renner ut i Lågen,[11] mens NVE oppgir at Mjøsa går nord til Hovemoen og Jørstadmoen.[12]
Flommer
.jpg)
Lågen har ofte to flommer i løpet av sommeren. Først kommer en flom fra de østlige og nordlige delene av vassdraget. Den kommer vanligvis den første uken i juni. Ved Sankt Hans kommer en ny flom fra de vestlige delene av vassdraget gjennom blant annet Otta, Vinstra og Sjoa, som kalles Ottaflommen.[13][14][15] Er det flom i Glomma omtrent samtidig med flom i Lågen, så blir ofte vannet fra Lågen holdt tilbake i Mjøsa med reguleringene ved Svanfoss, som ligger nær Eidsvoll. Er det mye snø i fjellet, blir vannstanden i Mjøsa tappet ned før flommen starter. Reguleringen blir gjort for å redusere flomskadene i Glomma etter samløpet med Vorma i nærheten av Årnes.
I 1995 var det storflom (Vesleofsen) i nesten alle vassdragene som drenerer til Lågen, Mjøsa og Vorma, unntatt Otta-, Vinstra- og Sjoa-vassdragene, som hadde middelflom. Samtidig var det storflom i hele resten av Glommavassdraget. Dette førte til betydelige skader helt ned til utløpet til Oslofjorden i Fredrikstad.
Også 10.–11. juni 2011 var det stor «50-årsflom» i Gudbrandsdalslågen.
Storofsen i 1789 var en ekstremflom som rammet store deler av Innlandet.
Historie
Lågen helt nord til Lesja og vest til Skjåk har trolig vært utnyttet til tømmerfløting fra 1700-tallet, lenger nede i dalen ble trolig fløting tatt i bruk tidligere. Sideelvene ble også utnyttet til fløting. I hovedelven ble det organisert fellesfløting. På Losna ble tømmer også slept med båt. Fløting pågikk til ut på 1960-tallet. Fløtingen skjedde ved vårflommen, på Lesja ofte tidlig i mai. Det foregikk også fløting i sideelver som Otta.[16]
På Lesja rant Lågen til ut på 1800-tallet gjennom noen grunne innsjøer, Lesjavatna, som ble tappet ned for å vinne jordbruksland.[17] På 1700–1800-tallet ble Lågen demmet opp grus og stein fraktet av sideelven Ula. Under Storofsen skal Lågen ha blitt flyttet helt til motsatt (vestre) side av dalen. De store, flate Selsmyrene mellom Selsverket og Nord-Sel ble da stadig mer stående under vann og området ble forsumpet. Det var frykt for at Selsmyrene skulle bli helt omdannet til innsjø om ikke grusmassene i Ula ble stanset.[18] I 1878–1879 ble det satt opp en dam i Ula for å hindre grusmassene å nå Lågen. Materialsamledammen ble oppført i tørrmur på fjell i en høyde på 10,35 m, dammen skulle være i stand til å fange 167.000 m3 materiale (dammen ble forhøyet med 1 m i 1925).[18]
Senere (i årene 1910–1931) ble Lågens elveleie senket slik at Selsmyrene ble tørrere. Ved anlegg av jernbanen Otta-Dombås var det ønskelig å legge Lågens løp ved vestre dalside mer mot øst forbi Selsverket og Ulas utløp. Omleggingen og senkningen av elveleiet ble utført av jernbanen 1910–1914, denne senkningen av elveleiet var 0,5 m mindre enn planlagt. I årene 1927–1931 senket derfor NVE løpet ytterligere, og det ble da tatt ut 67000 m3 hard grus. Ulas utløp ble samtidig sikret med en bunnterskel på 4,6 m høyde og 36 m bredde.[18]
I 1945 ble tysk anleggsutstyr tatt i bruk i arbeidet med flomsikring av Selsmyrene og tyske krigsfanger fungerte til dels som læremestre. Vassdragsvesenets forbygningsavdelings første gravemaskin ble tatt i bruk på Selsmyrene. Opp til 600 tyske krigsfanger arbeidet på kanaliserings- og forbygningsarbeidet på Selsmyrene. Den tørrlagte jorden er en blanding av myrjord og finsand som er velegnet for korndyrking. Den giftige selsnepen (som har navnet fra Selsmyrene[19]) er borte og Selsmyrene er omgjort til omkring 5000 dekar matjord.[18]
Store deler av Selsmyrene ble satt under vann av «Vesleofsen» i 1995.[20]
Bilder
Utløp fra Lesjaskogsvatnet til Lågen ved Lesjaverk
Øvre del av Lågen i Lesja
Gudbrandsdalslågens ferd gjennom Sør-Fron
I Ringebu
Lillehammer bru omtrent der Lågen møter Mjøsa.
Planlagt kraftutbygging
Det ble i 2013 søkt konsesjon av Eidsiva Vannkraft AS og Gudbrandsdal Energi AS for utbygging av Gudbrandsdalslågen ved Vinstra i Nord-Fron kommune. Det planlagte kraftverket skal hete Kåja og gi en årlig produksjon på ca. 141 Gwh og ha en installert ytelse på 39 MW. Det er planlagt en demning nedenfor samløpet mellom Vinstraelva og Gudbrandsdalslågen, og kraftstasjonen plassere på samme sted. Det er i søknaden beskrevet konsekvensene av anlegget og det er også utført en konsekvensutredning. I desember 2014 ble det klart at planene skrinlegges.[21]
Oppstrøms damanlegget og gjennom Vinstra tettsted vil Gudbrandsdalslågen skifte karakter fra en strykende elv til mer lik en innsjø. Dette vil være gjeldende helt opp til Eidefossen ca. 2,5 km ovenfor damanlegget og noen hundre meter oppover elven Vinstra. Fordi kraftstasjon og dam er planlagt å stå sammen vil det ikke bli noen minstevannføringsstrekning nedstrøms kraftverket. For landskapet er det i konsekvensvurderingen konkludert med at prosjektet vil ha en liten positiv konsekvens.[22]. Det er Multiconsult som har laget denne konsekvensutrednignen.
Når det gjelder naturmiljø har Miljøfaglig utredning utført konsekvensutredningen, som sier at samlet sett kommet til at utbyggingen får middels til store negative konsekvenser. Dette fordi rødelistede arter blir utsatt. Spesielt fordi det er flere andre prosjekter under planlegging, både i Gubrandsdalslågen og i Ottaelva, blir den sammlede påvirkningen stor. For overvintrende fossekall vil utbyggingene få negative konsekvenser. Disse vassdragene er av landets aller viktigste overvintringsområder fossekall. For bunndyr og biologisk mangfold er det i konsesjonssøknaden vurdert å bli stor negativ konsekvens. Konsekvensutredningen anbefaler noen tiltak som forbedrer forholdene slik at prosjektet får middels til liten negativ konsekvens.[23]
For andre forhold, dette gjelder blant annet landbruk, er det vurdert mindre eller ingen konsekvenser, mens det for kommuneøkonomi og næringsliv vurderes å bli positive virkninger[24][25][26]. Det er Multiconsult som har utredet konsekvenser for samfunnet og naturressurser.
Tekniske inngrep
Europavei 6 følger elven mellom Lillehammer og Dombås, og går tildels på fylling ved elvebredden.[27] E6 krysser Lågen på følgende broer
- Tallerås bru (84 m), i Dovre kommune
- Rostbrui (81 m), i Sel
Utbygging av E6 i Gudbrandsdalen omfatter nye broer over Lågen:
Andre veibroer:
- Prestgardsbrue (ca. 85 m), på Fv 496 i Lesja
- Dombfossbru (ca 30 m), i Dovre
- Toftemo bru på Fv 497, i Dovre
- Laurgård bru (46 m), på Fv 438 ved Nord-Sel
- Tretten bru 148 m
- Hundorp bru 200 m
Dovrebanen følger Lågen mellom Dombås og Lillehammer, og krysser elven ved
- Hunderfossen
- Ringebu
- Sjoa tettsted (Eide bru)
- Dovre tettsted (Tallerås bru 52 m)
Kraftverk
- Hunderfossen kraftverk
- Harpefossen kraftverk
- Rosten kraftverk (anlegg, ferdig 2018)
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
