From Wikipedia, the free encyclopedia
Romain Gary (dåpsnavn Romain Kacew; født 8. mai 1914, død 2. desember 1980) var en fransk forfatter, filmregissør, pilot under andre verdenskrig og diplomat av litauisk-jødisk opphav. Han var gift fra 1963 til 1970 med den amerikanske skuespilleren Jean Seberg. Han er den eneste forfatteren som har vunnet prisen Prix Goncourt to ganger (første gang under eget navn, andre gang under pseudonym).
Romain Gary (Romain Kacew) | |||
---|---|---|---|
Født | Roman Kacew 8. mai 1914 Wilno (Vilnius), Det russiske keiserdømmet | ||
Død | 2. desember 1980 (66 år) Paris | ||
Beskjeftigelse | Forfatter, manusforfatter | ||
Utdannet ved | Lycée Masséna Faculté de droit d'Aix-en-Provence (1933–1934) École de l'Air (1938–1939) Faculté de droit de Paris (1935–1938) Université Paul-CézanneAix-Marseille III | ||
Ektefelle | Lesley Blanch (1944–1961)[1] Jean Seberg (1962–1970)[1] Leïla Chellabi (1978–1980) | ||
Far | Arieh-Leïb Kacew | ||
Mor | Mina Owczyńska | ||
Søsken | Joseph Bregsztein Walentyna Kacew Pawel Kacew | ||
Barn | Alexandre Diego Gary[1] | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Språk | Fransk | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen
Medlem av Frigjøringsordenen (1944) Goncourt-prisen (1956) (for verk: The Roots of Heaven)[2] Goncourt-prisen (1975) (for verk: The Life Before Us)[2] Médaille des blessés de guerre Croix de guerre 1939–1945 Médaille de la Résistance Médaille coloniale Frigjøringsordenen | ||
Pseudonym | Émile Ajar, Shatan Bogat, Rene Deville og Fosco Sinibaldi | ||
Debut | Éducation européenne (1945) | ||
Debuterte | 1945 | ||
Aktive år | 1945–1980 | ||
Viktige verk | Forest of Anger, The Roots of Heaven, Lady L, Promise at Dawn, White Dog, The Life Before Us, Clair de femme, L'Angoisse du roi Salomon | ||
Signatur | |||
I både intervjuer og i egne bøker har han presentert ulike versjoner av sine foreldre, bakgrunn og oppvekst.[trenger referanse] Gary var sønn av pelshandleren Arie Leib Kacew og hans hustru.[trenger referanse] Faren forlot imidlertid kone og sønn for en annen kvinne. I 1928 flyttet Mina Kacew med sønnen til Frankrike, der hun forsørget dem som pensjonatvertinne i Nice. Gary studerte jus, først i Aix-en-Provence og deretter i Paris. Han lærte å fly i det franske flyvåpen i Salon-de-Provence og ved flybasen i Avord i nærheten av Bourges.
Som følge av Tysklands okkupasjon av Frankrike under den andre verdenskrig, flyktet Gary til England og under general Charles de Gaulle tjenestegjorde han med de frie franske styrker på det europeiske fastlandet og i Nord-Afrika. Som pilot deltok han i over 25 suksessfulle tokt.[3] Det var på denne tiden at han endret sitt navn til Romain Gary. Han ble dekorert for mot i krigen, mottok flere medaljer, blant annet Compagnon de la Libération og utnevnt som kommandør av Æreslegionen, Légion d'honneur. I 1945 utga han sin første roman, Education européenne. Umiddelbart etter å ha fullført tjenestetiden i krigen, arbeidet han i det franske diplomatiet i Bulgaria og Sveits.[4] I 1952 ble han generalkonsul i Los Angeles og i denne posisjonen ble kjent med Hollywood.[4]
Gary kom til å bli en av Frankrikes mest populære og profilerte forfattere,[trenger referanse] skrev mer enn tretti romaner, essayer og memoarer, en del av disse ble utgitt under pseudonym.
Han er den eneste som har vunnet prisen Prix Goncourt to ganger. Denne prisen for franskspråklig litteratur belønner en forfatter kun én gang. Gary, som allerede hadde mottatt prisen i 1956 for Les racines du ciel, utga La vie devant soi under pseudonymet Émile Ajar i 1975. Priskomiteen belønnet prisen til forfatteren av denne boken uten å kjenne vedkommendes virkelige identitet. En tid med litterære intriger fulgte.[trenger referanse] En nevø av Gary, Paul Pavlowitch, poserte som forfatteren for en tid. Til sist avslørte han selv sannheten i sin posthume bok Vie et mort d'Émile Ajar.[5] Det var ikke uvanlig for ham å skrive under et annet navn. Han benyttet også navnene Shatan Bogat, Rene Deville og Fosco Sinibaldi, foruten også sitt fødenavn Roman Kacew.[6][7]
Han var også involvert i filminnspillinger. Han skrev filmmanus for spillefilmen The Longest Day (1962) og var med på å skrive og regissere filmen Kill! (1971),[8] hvor Jean Seberg hadde en hovedrolle. Han giftet seg med henne i 1962. I 1979 var han medlem av juryen av den 29. Filmfestivalen i Berlin.[9]
Garys første hustru var den britiske forfatteren, journalisten og redaktør av Vogue, Lesley Blanch, kjent blant annet som forfatter av romanen The Wilder Shores of Love (1954). De ble gift i 1944 og skilt i 1961. Fra 1962 til 1970 var han gift med den amerikanske skuespilleren Jean Seberg. Med henne fikk han en sønn, Alexandre Diego Gary. I henhold til sønnen var han en fjern far; «selv når han var tilstede var min far ikke der. Besatt av sitt arbeid, pleide han å hilse på meg, men han var selv et annet sted.»[10]
Gary døde av et selvpåført skuddsår den 2. desember 1980 i Paris. Han etterlot et skriv hvor han spesifiserte at hans død ikke hadde noen tilknytning til Sebergs selvmord året før. Han spesifiserte samtidig at Émile Ajar var ham selv.[11] Han ble kremert i kirkegården Père Lachaise og hans aske ble spredt over Middelhavet ved Roquebrune-Cap-Martin.[12]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.