britisk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Robert Walpole (født 26. august 1676 i Houghton Hall i Norfolk, død 18. mars 1745 i London) var en britisk politiker som ble medlem av Underhuset i 1701. I 1708 ble han medlem av regjeringen, men han var nødt til å gå av i 1710. Han regnes som den første ekte statsministeren i Kongeriket Storbritannia, og var den første som bar tittelen prime minister. Han var den første statsministeren som bodde i Downing Street 10. Walpole var britisk statsminister 4. april 1721- 11. februar 1742.[9][10] Han ble statsminister etter at en aksjeboble tilknyttet South Sea Company sprakk i 1720. Regjeringstiden hans var en blomstrende periode for Kongeriket Storbritannia, som i liten grad var innblandet i krigene på kontinentet.
| Robert Walpole | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. aug. 1676[1] Houghton[2] | ||
| Død | 18. mars 1745[1] (68 år) St. James's | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, kunstsamler | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | King's College[3] Eton College[4] | ||
| Ektefelle | Maria Walpole[5][6] Catherine Walpole (1700–)[5][6] | ||
| Far | Robert Walpole[5] | ||
| Mor | Mary Burwell[5] | ||
| Søsken | Dorothy Townshend[5] Horatio Walpole[5] Galfridus Walpole Mary Walpole[5] | ||
| Barn | |||
| Parti | Whig | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England (1676–1707) Kongeriket Storbritannia (1707–1745) | ||
| Gravlagt | St Martin at Tours' Church, Houghton[8] | ||
| Medlem av | Det kongelige råd | ||
| Utmerkelser | Hosebåndsridder (1726) Knight of the Bath (1725) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Walpole ble født i Houghton i Norfolk i 1676 som ett av 19 barn. Han var tredje sønn og femte barn av den lavadelige whig-politikeren Robert Walpole, som representerte Castle Rising i House of Commons, og hans hustru Mary Walpole, datter og arving av Geoffrey Burwell av Rougham.
Som skattkammerlord klarte han å forhindre at South Sea Companys fall fikk alt for tunge økonomiske konsekvenser. Fra 1724 var han whigpartiets ledende mann, og i hans tid ved makten (1724-1742) fikk parlamentarismen sitt definitive gjennombrudd. Han skapte en partiorganisasjon som gav ham en fast majoritet i parlamentet og grunnla dermed parlamentarism som siden da har kjennetegnet det politiske liv i Storbritannia. Grunnlaget for Walpoles makt var den sterke støtte han vant hos godseierne og lavadelen på landsbygden, the gentry, som likte hans sparsommelighet, lave skatter og fredelige utenrikspolitikk. Hans fredelige utenrikspolitikk og store skattelettelser medførte økonomisk velstand og samtidig en rask utvikling av handel og industri.
Hans regjeringstid blir gjerne datert fra 1721, da han fikk posten som første skattkammerlord, men kan alternativt dateres fra 1730, da han, etter at Lord Townshend var trådt tilbake, ble den eneste og uomtvistede leder for kabinettet. At han i over tyve år lyktes med sin oppgave som regjeringsleder berodde på at han visste hvordan underhuset skulle behandles og at han kunne håndtere kongene. Han virket i kongene Georg Is og Georg IIs regenttider. Georg Is tillit vant Walpole da han klarte å redde kongen fra skandale i samband med Sørhavsboblen, der kongen var kompromittert.
Fredspolitikken hans ble i lengden ikke akseptert av monarkiet, og han ble tvunget til å erklære Spania krig i 1739, og i 1741 måtte han også erklære krig mot Frankrike. Kort tid senere, i 1742, gikk han av. Det året ble han så gjort til Robert Walpole, 1. jarl av Orford.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
