fransk pianist From Wikipedia, the free encyclopedia
Richard Clayderman (født Philippe Pagès 28. desember 1953 i Paris) er en fransk pianist som har utgitt en lang rekke album. Disse inkluderer originalkomposisjoner av Paul de Senneville og Olivier Toussaint, og instrumentale tolkninger av popmusikk, filmmusikk og folkemusikk, samt moderne instrumentale tolkninger av populær klassisk musikk.
| Richard Clayderman Philippe Pagès | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Philippe Robert Luc Pagès 28. des. 1953[1][2][3][4]  (70 år)20. arrondissement[5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Pianist, komponist, arrangør | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Pseudonym | Richard Clayderman | ||
| Sjanger | Instrumental Pop Klassisk musikk Easy listening | ||
| Instrument | Piano | ||
| Aktive år | 1976 - | ||
| Plateselskap | Delphine Decca | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| Ballade pour Adeline | |||
| Signatur | |||
 | |||
Hans far som var pianolærer ga ham de første pianotimer i veldig ung alder. Det blir sagt at han i seksårsalderen kunne lese noter langt bedre enn han kunne lese fransk.
I en alder av tolv år startet han på musikkonservatoriet, hvor han seksten år gammel vant den øverste pris i kategori piano. Han ble da forespeilet en lovende karriere som klassisk pianist. Like etter dette gav han opp de klassiske øvelsene og gikk over til moderne musikk, da hans far på denne tiden var syk og ute av stand til å finansiere de videre studiene. For å tjene til livets opphold startet han å jobbe som akkompagnist og studiomusiker.
I 1976 ble han invitert av Olivier Toussaint, en fransk plateprodusent, og hans partner Paul de Senneville, til å spille inn en rolig pianoballade. Paul de Senneville hadde komponert denne balladen som en hyllest til sin nyfødte datter Adeline. Den 23 år gamle Pagès gjennomgikk audition sammen med 20 andre pianister. De likte hans spesielle og myke «touch» på tangentene kombinert med hans utstråling og personlighet, og det endte med at han fikk jobben.
Philippe endret da sitt kunstnernavn til Richard Clayderman (han tok sin oldemors etternavn for å unngå feil uttalelse av hans egentlige navn utenfor Frankrike), og singelen slo gjennom med en gang. Ballade pour Adeline solgte 22 millioner eksemplarer i 38 land.
Clayderman har spilt inn over 1 200 melodier, og har skapt en ny romantisk stil gjennom et repertoar som kombinerer eget materiale med klassikere og kjente poplåter. Han er en av verdens mestselgende artister gjennom alle tider med ca. 90 millioner solgte plater, deriblant 267 gull- og 70 platinaplater.
Claydermans musikk har blitt meget populær i Øst-Asia, i land som for eksempel Japan, Taiwan og Kina. Noen kinesiske musikklærere har definert en sammenheng mellom populariteten av hans musikk i Kina til økningen i antall pianoelever siden 1980-tallet. Ifølge boken Last Chance to See av Douglas Adams, utgitt 1990, var Clayderman den mest spilte artisten i Kina på denne tiden.
I 1984 ble det på Waldorf Astoria Hotel i New York arrangert en musikalsk feiring, og USAs førstedame Nancy Reagan ga ham tittelen The Prince of Romance («romantikkens fyrste»).
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
