From Wikipedia, the free encyclopedia
Ratko Mladić (født 12. mars 1942 i Kalinovik i Bosnia) er en serbisk domfelt krigsforbryter som var generaloberst og øverstkommanderende for den bosnisk-serbiske hæren under borgerkrigen 1992–95.
Ratko Mladić | |||
---|---|---|---|
Født | 12. mars 1943[1] (81 år) Božanovići | ||
Beskjeftigelse | Militært personell, soldat | ||
Nasjonalitet | Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia Den serbiske republikken Krajina Republika Srpska Bosnia-Hercegovina | ||
Utmerkelser | Order of the People's Army Brorskaps- og enhetsordenen | ||
Troskap | Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia Den serbiske republikken Krajina | ||
Våpenart | Den jugoslaviske folkehæren, Republika Srpskas hær | ||
Tjenestetid | 1965–1995 | ||
Militær grad | Generaloberst, general[2] | ||
Kommandoer | Republika Srpskas hær, generalstaben til Republika Srpskas hær | ||
Dømt for | Krigsforbrytelse | ||
Deltok i | Kroatiakrigen, Brakkeslaget, Beleiringen av Sarajevo, Operasjon Lukavac 93, Srebrenica-massakren | ||
IMDb | IMDb | ||
Mladić ledet de bosnisk-serbiske styrkene i beleiringen av Sarajevo fra 1992 til 1995, og for Srebrenica-massakren i 1995. Etter disse handlingene ble han ettersøkt av NATO, og etter hvert også av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (Jugoslavia-tribunalet). Han levde fram til 2002 i Beograd, under beskyttelse fra Serbia, mens Slobodan Milošević var statsleder. Deretter gikk han under jorda, men ble arrestert av serbisk politi i 2011, etter nesten 16 år på flukt. Han ble i 2017 dømt til livstid i fengsel for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Mladić var sammen med Slobodan Milošević, Radovan Karadžić og Goran Hadžić, en av de fire mest ettersøkte krigsforbryterne fra jugoslaviakrigene.
Mladić ble tiltalt av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia for omfattende krigsforbrytelser, blant annet i Sarajevo fra april 1992 til oktober 1995, og i Srebrenica i 1995.
Under Slobodan Milošević fikk Mladić anledning til å bo åpenlyst i Beograd, til tross for at han var ettersøkt for krigsforbrytelser. Sjefanklageren i Haag, Carla del Ponte, uttalte at statsminister Zoran Đinđić i 2003 lovet å utlevere Mladić til henne.[trenger referanse] Djindjic ble skutt på åpen gate i mars 2003 i Beograd.
Serbia og USA, som hadde bombet Serbia, tilbød fem millioner euro for informasjon som førte til at Mladić ble fanget og arrestert.[3] I oktober 2010 intensiverte Serbia jakten ved å øke belønningen fra fem til ti millioner euro.[4] Serbia spurte også Interpol om hjelp til å finne rømlingen.[5]
Serbias president Boris Tadić kunngjorde 26. mai 2011 at Mladić var arrestert i Lazarevo i Banat i Vojvodina, og ble holdt i forvaring av serbiske myndigheter.[6] Arrestasjonen ble påstått å være av betydning for om Serbia kunne bli medlem av Den europeiske union.[6][7]
Fredag 27. mai 2011 bestemte en domstol i Beograd at den 68 år gamle Mladić kunne utleveres til Jugoslavia-tribunalet i Haag.[8] Mladić fikk 31. mai 2011 tillatelse til å besøke graven til sin datter Ana som begikk selvmord i 1994, 23 år gammel. Datteren led av depresjoner som angivelig ble forsterket av farens handlinger under borgerkrigen.[9] Samme dag ble Ratko Mladić overlevert til domstolen i Haag. Før dette hadde en serbisk domstol forkastet en anke over beslutningen om utlevering.[10]
Christoph Flügge var leder av straffedomstolen som behandlet saken mot Mladić i første instans. Flügge var tidligere statssekretær i Berlins justisdepartement.[11] De øvrige to dommerne var nederlenderen Alphons Orie og sørafrikaneren Bakone Justice Moloto.[12]
Mladic hadde etterlatt mange spor som ifølge aktor gjorde bevisføringen lett. Blant annet hadde han opptak av møter og telefonsamtaler med offiserer, politikere og utenlandske sendemenn. Dette ble funnet i et skjult rom i Mladic' bolig i Beograd. Der fant de også 18 notatbøker med dagboksnotater fra krigen og store stabler med dokumenter.[13] Notatbøkene inneholder ingen beskrivelser av krigsforbrytelser eller bevis for hans medvirkning til Srebrenica-massakren. Over omkring 3500 sider beskrives forsyninger av våpen og drivstoff, ordrer til styrkene og strategiske diskusjoner fra 1991 til 1995. Navn på personer han møtte fremkommer også. Materialet skal også vise Serbias rolle i krigen i Bosnia, blant annet i form av møter med Slobodan Milošević. Materialet fra boligen ble funnet av Serbias politi og overlevert til Haag.[14]
Rettssaken mot Mladić startet ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia i Haag 16. mai 2012.[15] Tribunalet første instans, avsa 22. november 2017 dom i saken, og Mladić ble dømt til livsvarig fengsel for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.[16][17] Domfellelsen for folkemord gjaldt Srebrenica-massakren. Mladić ble frifunnet for tiltalepunktet om et systematisk, folkemord over hele Bosnia-Hercegovina.[18] Mladic anket dommen, men anken ble forkastet i 2021.[19]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.