Ragnfrid Erlingsdatter
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ragnfrid Erlingsdatter (også nevnt som Ragnfrid Erlingsdatter Kvein) var lendmannen Bård Guttormssons tredje kone. Det er antatt at hun ble født på midten av 1100-tallet.
Ragnfrid var fra en lendmannsslekt fra gården Kvien i Vang i Valdres. Bård og Ragnfrid ble foreldre til Skule Bårdsson som senere ble Norges første hertug, og Ingebjørg Bårdsdatter fra Rein. De fikk også sønnene Sigurd, Åsolv og Guttorm.[1]