Bård Guttormsson

Bård Guttormsson på Rein (født ca. 1150, død 3. april 1194), lendmann, var sønn av lendmannen Guttorm Åsulvsson på Rein i Trøndelag og Sigrid Torkjellsdatter.

Bård Guttormsson
Født		1150
Død		3. apr. 1194
Beskjeftigelse		Politiker
Ektefelle		Cecilia Sigurdsdatter (1184–)[1] Ragnfrid Erlingsdatter
Far		Guttorm Åsulvsson
Barn		6 oppføringer Ingeborg Bårdsdatter av Rein Skule Bårdsson Inge Bårdsson Sigurd Baardsson[2] Arnulf Baardsson[2] Guttorm Baardsson[2]
Nasjonalitet		Norge

Bård Guttormson var en framstående birkebeiner. Ætten hans hadde gode navn som Sigurd Syr, Skule Tostesson jarl, Torberg Arnesson, Tord Foleson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle.

Snorre Sturlason skriver i Harald Hardrådes saga at «Kong Olav giftet ham (Skule Kongsfostre) med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hvis mor Ingerid var datter til Ringerikskongen Sigurd Syr og dronning Åsta Gudbrandsdatter. Hvilket skulle bety at Ingerid Sigurdsdatter, Nevstein Stallares ektemake, var halvsøster til kong Olav den hellige og helsøster til kong Harald Hardråde, som med andre ord er Gudrun Nevsteinsdatters onkler. Sønn til Skule og Gudrun var Åsulv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han ble gift med Tora, datter til Skofte Ogmundson. Tora Skoftesdatter og Åsulv Skulesson sønn var Guttorm på Rein, far til Bård Guttormsson, far til kong Inge Bårdson og kongsemnet hertug Skule.»^[3]

I Baglersagaen skildres Bård Guttormsson ved at «Han var meget rik, vakker å se til, saktmodig og stille og holdt seg vel.» I Sverres saga nevnes han ofte, men det fortelles bare om en enkelt personlig bedrift av ham, han drepte Vidkunn Erlingsson av Bjarkøy.

Bård Guttormsson nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes.

Bård ble gift tre ganger:

1. Ulvhild Pålsdatter.
2. Cecilia Sigurdsdatter (1155 – 1186).
3. Ragnfrid Erlingsdatter.

Med Cecilia fikk han sønnen Inge Bårdsson, senere konge av Norge. Med Ragnfrid fikk han Skule Bårdsson, senere Norges første hertug, og Ingebjørg Bårdsdatter fra Rein, dessuten sønnene Sigurd, Åsolv og Guttorm.^[4]

Fra 1181 fikk Kong Sverre støtte fra Bård Guttormsson som en av kongerikets mest fremstående og høyættede menn. Det betydde også mye for trønderne da Inge Bårdsson, birkebeinerkongen, ville bli godtatt som konge at han var sønn av Bård Guttormsson som nedstammet fra Trøndelags gamle ledere, ladejarlene og Einar Tambarskjelve. Oppslutningen fra en mann som Bård på Rein må ha vært av avgjørende betydning for at Trøndelag godtok kong Sverre.

Bård var enkemann etter sitt første ekteskap med Ulvhild. Sverres saga forteller at Bård møtte Sverres søster Cecilia Sigurdsdatter, som hadde rømt fra sin mann Folkvid lagmann i Värmland. Sverre var desperat etter å få Trøndelag på sin side, og at han satset alt på denne forbindelsen viser det at han lot sin søster Cecilia erklære ekteskapet med Folkvid lagmann for ugyldig, og giftet henne med Bård.^[5] Ekteskapet mellom Bård og Cecilia møtte imidlertid vanskeligheter fra geistlighetens side og synes først å ha funnet sted etter slaget ved Fimreite i 1184.

I kong Sverres slag mot øyskjeggene ved Florvåg på Askøy i 1194 ble Bård såret og døde kort etter i Bergen. Liket ble begravet i Kristkirken på Holmen i Bergen.^[6]

Referanser

1. The Peerage person ID p11302.htm#i113014, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
2. The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 98
4. Baglersagaene (Håkons, Guttorms og Inges saga, kap. 11)
5. Sverres saga, kap. 100
6. Sverres saga, kap. 120