Røssvoll kirke
kirke i Rana From Wikipedia, the free encyclopedia
Røssvoll kirke, også kalt Anne Marie-kirken, er en åttekantet langkirke i Rana kommune på Helgeland i Nordland fylke. Kirken ligger i bygda Røssvoll, 13.8 km nordøst for Mo i Rana. Kirken ble innviet den 27. juni 1953.
| Røssvoll kirke | |||
|---|---|---|---|
 Inngangen i Røssvoll kirke | |||
| Område | Rana | ||
| Bispedømme | Sør-Hålogaland bispedømme | ||
| Byggeår | 1952, innviet 27. juni 1953 | ||
| Endringer | Restaurert i 1987 | ||
| Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Andreas Wiel Nygaard (1903–1982) og Thorstein Andreas Schyberg (1899–1976) | ||
| Byggemateriale | Tre | ||
| Kirkerommet | |||
| Plasser | 250 | ||
| Beliggenhet | |||
 Røssvoll kirke 66°21′31″N 14°19′25″Ø | |||
| Røssvoll kirke på Commons | |||
Kirken har adresse i Røvassdalveien 4 på Skonseng. Før åpningen av parsellen Reinforsheitunnelen den 27. september 2018, lå kirken ved Fv353 og E6.
Byggverket ble oppført i 1952, er i tre og har 250 plasser. Arkitektene var Andreas Wiel Nygaard (1903–1982) og Thorstein Andreas Schyberg (1899–1976).
Kirken er underlagt Røssvoll menighet i Indre Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme.
Kirken var i 1953 underlagt Mo prestegjeld. Ved reformen den 24. april 1964 ble den, sammen med Nevernes kapell, underlagt Nord-Rana prestegjeld. Prestegjeldet ble faset ut i 2004 i forbindelse med omstruktureringene i Den norske kirke.
Mo og Nord-Rana prestegjeld
Ved innvielsen i 1953 var Røssvoll kirke underlagt Mo prestegjeld. Den 1. januar 1964 ble Nord-Rana kommune, Mo bykommune og deler av Sør-Rana og Nesna lagt til den nye storkommunen Rana, som hadde et raskt økende folketall på 22 500. De store avstandene og det høye folketallet gjorde det også nødvendig å tredele prestegjeldet i 1964.
Den 24. april 1964 ble Røssvoll kirke, sammen med Nevernes kapelldistrikt, knyttet til Nord-Rana prestegjeld. Prestegjeldet fikk i 1977 sin hovedkirke på Ytteren, mens presteboligen ble liggende på Selfors. Prestegjeldet ble faset ut i 2004 i forbindelse med omstruktureringene i Den norske kirke.
Nevernes sogn og menighet
Nevernes sogn og menighet har eksistert siden 1893, og ble opprettet innenfor det daværende Mo prestegjeld. Mo prestegjeld ble opprettet i 1843, og tilsvarte i geografisk henseende det tidligere Mo herred fra 1838. Prestegjeldet bestod igjen av Nord-Rana kirkesogn og Sør-Rana kirkesogn; sistnevnte ble i 1839 utskilt som Hemnes herred.
Nord-Rana kirkesogn har senere blitt delt opp i flere sogn og menigheter, etter hvert som nye kirker ble bygd. Nevernes sogn er underlagt Indre Helgeland prosti, som omfatter kommunene Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Rana og Vefsn. Prostiet er igjen underlagt Sør-Hålogaland bispedømme.
Røssvoll kirke eies av Nevernes menighet.
«Vollen til fjellet Røffa»
Røssvoll er skrevet «Roffsuoldt» i 1612, og «Roffsuoldtt» i 1620. Gardshistorikeren Anders Frøholm (1922–2006) setter første ledd i sammenheng med dialektordet ruff, røff som betyr «en bratt fjellskrent eller hammer». Han setter det også i sammenheng med det lokale fjellnavnet Røffa.[1]
I bind XVI, Nordlands Amt (1905), i bokverket Norske Gaardnavne av stedsnavngranskeren Oluf Rygh (1833–1899) er første ledd tolket som det urnordiske mannsnavnet Refr. Jmf «Reffsvold» (1614).[1]
Gravplass og kirkeklokke
Historien til kirken begynte i 1930 da det ble anlagt en gravplass på Røssvoll.[2][3] En kirkeklokke ble anskaffet ved bevilgninger fra Nord-Rana kommune, og bidrag fra Skonseng Ungdomslag og Skonseng Kvinneforening. Klokken skulle være så stor at den senere kunne brukes i en kirke.[2][3] Klokken befinner seg i dag i tårnet på Røssvoll kirke.[3]
Klokken har innskriften:[2]
Olsok 1930
Klokken ble altså montert 29. juli 1930. Olsok er feiringen av Olav den helliges dødsdag.[2]
Og videre:[2]
Ære være Gud i det høyeste og fred på Jorden. I mennesker Guds velbehag.
Ære være Gud i det høyeste (Gloria in Excelsis Deo) er en av de viktigste liturgiske lovsanger i flere kristne kirker.
Innsamlingsaksjoner og byggekomité
I 1938 ble det igangsatt en kronerulling til kirken. Det innsamlede pengebeløpet er ikke kjent.[2][3]
I 1943 foreslo Elias Dreyer Nilsen (1895–1992) fra Storrødvann å sette i gang en ny pengeinnsamling til kirken. Kristen E. Rødvann og lærer Per Dahlberg ga Martin Nilsen Røssvoll fullmakt til å igangsette innsamlingen. Heller ikke dette innsamlede beløpet er kjent.[2]
I 1945, etter andre verdenskrig, ble det avholdt et møte på Skonseng skole hvor prost Sverre Widsteen (1885–1953) var tilstede. Der ble det valgt en komité som skulle arbeide for kirkesaken. Komitéen bestod av Per Dahlberg (formann), Olea Henningsen, Karoline Sandhei, Lars Jørgen Rufsvoll (1902–1973) , Albert Skogmo og Gjert Strandjord. Ute i distriktene ble følgende personer valgt: Nils O. Gullvik, Thora Emilie Dreyer (1889–1966), Lars Storsteinhaug og Ole Fagerdal. Prost Widsteen var også med i komitéen.[2]
Gullvik var fergemann på Langvatnet, og fikk i oppgave å forsøke å samle inn penger i Langvassgrenda. Det var ikke enkelt, siden de fleste i Langvassgrenda tilhørte Frikirken.[3]
Den 30. desember 1945 ble det avholdt en kirkebasar på Skonseng. Formannen i kirkekomitéen henvendte seg til banksjef Sigurd Anton Marstein (1900–1988), som da var i menighetsrådet, om mulige offentlige fond som kunne bidra til kirkebygg. Marstein sendte spørsmålet videre til biskopen.[2]
Det kom et brev fra biskopen den 9. februar 1946 hvor han ba om flere opplysninger.[2]
Røssvoll fikk en av kirkene som den tyske professor Ewald Bosse (1880–1956) hadde gitt til Hålogaland bispedømme. Den andre kirken lå i Digermulen i Lofoten. Nord-Rana herredstyre valgte så en byggekomité med Albert Skogmo som formann. De øvrige medlemmene i komitéen var Olea Henningsen, Lars Rufsvoll, Gjert Strandjord og Per Dahlberg.[2][3]
Byggingen
Grunnmuren stod ferdig høsten 1951 ved doning. Byggmesteren G. Syvertsen stod for oppføringen av kirken. Det elektriske ble utført av Sjursen. Malingen ble gjort av Egil Jakobsen.[2]
Arkitektene var Andreas Wiel Nygaard (1903–1982) og Thorstein Andreas Schyberg (1899–1976).[2] Arkitektfirmaet Nygaard og Schyberg hadde sitt sete i Bodø. Firmaet tegnet også Øvre Saltdal kirke (1938) og Digermulen kirke i Austre Vågan (1951) i Lofoten.
Professor Bosse ga en pengegave på kroner 31 419,13 til kirken. Han ga også mye annet: Prekestol, altertavle, utskåret ramme rundt altertavlen, to forgylte lysestaker til alteret, døpefont, kirkeharmonien, døpefat, alterkalk, desk og særkalker, to lysestaker i sølv, to kirkeengler og en lysekrone. De to kirkeenglene er meget gamle, sannsynligvis fra 600-tallet.[2]
Mo Sparebank ga penger til en lysinstallasjon. Hanne Smith Meyer Rimer (1917–2012) og Sverre Meyer (1907–2004) ga penger til 350 meter flettverk, gjerde og kirkeport av smijern.[2]
Det ble også gitt mange gaver, fra folk både i og utenfor bygda. Og i årenes løp har mange gitt ved basarer, utlodninger og ved gratis arbeid.[2]
Rana kommune finansierte reisningen av kirken. Det kostet ca 200 000 kroner.[2]
Kirken kalles også Anne Marie kirken, fordi professor Bosse dedikerte kirkebygget til sin mor, Anne Marie Bosse (1834–1894). Det henger et maleri av henne i Røssvoll kirke.[3]
Innvielsen
Røssvoll kirke ble innviet den 28. juni 1953 av biskop Wollert Krohn-Hansen (1899–1973). Tilstede var også prost Hans Våge Gjeitanger (1902–1990) fra Hemnes, sogneprest Sigurd Myhra fra Vefsn, sogneprest Våge fra Mo, hjelpeprest Karl Arthur Syverstad fra Vefsn og stiftskapellan Iversen fra Mo.[2]
Etter vigselen var det høymesse med nattverd. Prekenen ble holdt av prost Gjeitanger. Selfors Mannskor deltok.[2]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
