Priština

Priština^[2] (albansk: Prishtinë^{[note 1]} (IPA: ˈpriːʃtɪnə, prɪʃˈtiːnə/,/ˈprɪʃtɪnɑː/) er hovedstaden i Kosovo.

Priština Prishtinë/Prishtina (albansk) Приштина/Priština (serbisk)
Prištinas plassering i Kosovo
Land		Kosovo
Distrikt		Priština
Land		Kosovo
Tidssone		UTC+1
Postnummer		10000
Retningsnummer		38
Areal		523,13 km²
Befolkning		198 897[1] (2011)
Bef.tetthet		2 875 innb./km²
Høyde o.h.		652 meter
Nettside		kk.rks-gov.net/prishtina/
Politikk
Borgermester		Perparim Rama
Priština 42°40′00″N 21°10′00″Ø
Priština på Commons

Det gamle navnet på byen var Ulpiana. Første gang navnet Priština er registrert i historisk sammenheng er i 1342.^[3] Prištinas innbyggertall ble anslått til 198 897 innbyggere per 2011, og det store flertallet av disse er albanere. Det bor også små grupperinger av serbere, bosnjaker og romanifolk i byen.^[1]

UNMIK, FN sin midlertidige administrasjon i Kosovo, har sitt hovedkvarter i Priština, sammen med de fleste andre internasjonale organisasjoner som er i Kosovo.

Priština har sin egen lufthavn, Aeroporti Ndërkombëtar i Prishtinës Adem Jashari, som ligger 16 km. utenfor byen.

Historie

Ulpiana, som byen den gang het, ble innlemmet i det Illyriske riket i det 4. århundret før Kristi fødsel, av Kong Bardhyl f. ca. 448 f. kr.^[4]

I Antikken var byen underlagt det dardanske kongedømmet.

På midten av 1300-tallet okkuperte Kong Stefan Dušan Kosovo som en del av ekspansjonen til det serbiske riket, og med det hovedstaden Ulpiana.

Ifølge de osmanske registre fra 1591 så var Prishtina betydelig islamisert, flere av beboerne hadde islamiserte albanske navn, mens ifølge Malcolm var Prishtina på 1600-tallet bebodd av flertall muslimer, mest sannsynligvis flertall albanere. ^[5]

I år 1689-90 gjorde de lokale albanerne i Prishtina opprør mot osmanerne under ledelsen av den albansk-katolske presten Pjetër Bogdani. Kilder nevner 5,000 albanske muslimer som hadde 'bekjempet tyrkerne'. ^[5][6] Etter opprøret ble de lokale beboerne i Prishtina straffet av osmanerne. Gjergj Bogdani, en nevø av Pjetër Bogdani, skrev senere at ''Min onkel, som allerede hadde blitt funnet død og begravet, ble likevel gravd opp og liket hans ble gitt som mat til hunder midt i Prishtina''.^[7]

Fra januar til august 1912 var Prishtina befridd fra osmansk styre under ledelsen av Hasan Prishtina og hans albanske styrker. ^[8]

I 1912-13 ble Prishtina innvandert av Serbia, og serbiske styrker begikk flere massakre på den albanske befolkningen. Serbiske kolonister ble bosatt i Prishtina mens albanerne ble drevet ut.^{[9][10] [11][12][13]}

Kosovo, som hadde vært under ottomansk styre siden slutten av 1300-tallet, ble delt opp etter Balkankrigene i 1912–1913. Priština ble da igjen en del av det serbiske kongedømmet fram til 1918, hvorpå kongedømmet ble sammenslått med det kroatiske og det slovenske kongedømmet til det jugoslaviske kongedømmet, kjent som Jugoslavia fra 1941.

Under andre verdenskrig ble det vestlige Kosovo innlemmet i Albania, som støttet det fascistiske styret i Italia, mens det østlige Kosovo inngikk i det bulgarsk- og tyskokkuperte Serbia. Albania styrte det vestlige Kosovo fram til 1943, da styret over landet ble overtatt av Nazi-Tyskland.

Mellom 1953 og 1999 økte befolkningen i byen fra cirka 24 229 til nærmere 205 093. I 1953 bodde det 9 034 (37 %) personer av albansk herkomst og 7 951 (33 %) av serbisk herkomst i Priština. I 1991 var det 161 314 (78,7 %) albanere og 27 293 (13,3 %) serbere. Idag^[når?] er det estimert at det er færre enn 100 serbere i byen.^{[trenger referanse]}

Kosovokonflikten

I kjølvannet av uoverensstemmelser mellom den kosovoalbanske og serbiske befolkningen endret Slobodan Milošević grunnloven i Serbia i 1989, og fjernet Kosovos autonomi.^[14]

Samtidig ble demokrati innført i Serbia og valg avholdt for første gang siden andre verdenskrig. Den albanske befolkningen nektet å delta i offisielle anliggender som skolegang og universitet, ettersom de da måtte lære serbisk ved siden av albansk i skolen.^{[trenger referanse]}

Fra 1992 begynte Kosovos frigjøringshær (UÇK, Ushtria Çlirimtare e Kosovës) å angripe statlige serbiske mål. Fram til 1996 ble ikke dette slått ned på fra serbisk hold, grunnet krig i andre regioner i det tidligere Jugoslavia, deriblant Bosnia-krigen. Da det ble fred der, begynte statlig sikkerhetspoliti (UDBA) å gå mer aktivt inn i bekjempelse av UÇK, som på dette tidspunktet fortsatt var oppført som en terrororganisasjon av blant andre USA.^[15][16]

Priština var i all hovedsak rolig inntil 1998, da det serbiske militæret angrep UÇK, og serbiske paramilitære grupperinger massakrerte sivile albanere i regionene rundt om i Kosovo.

Den 24. mars 1999 angrep NATO-landene Serbia med et bombetokt som varte til juni samme år.

Flere bygninger i sentrum av Priština ble også bombet av NATO, blant annet hovedkvarteret for det serbiske politiet ved shoppingsenteret Boro i Ramiz. Store deler av den albanske befolkningen flyktet, men vendte hjem igjen etter krigen. Mot slutten av krigen drev majoritetsbefolkningen serbere og rom-folk som den anklaget for å ha medvirket til overgrepene, ut fra deler av Kosovo.^[17]

FN anslår at ca. 70 000 serbere ble drevet fra sine hjem. Enkelte som ble igjen, ble trakassert og utsatt for voldshandlinger.^[18]

Bilder

• 
  Regjeringsbygget i Kosovo
• 
  UNMIKs byggene i Priština
• 
  Skënderbeu-statue i Priština
• 
  «Grand Hotel Prishtina»
• 
  Priština by sett fra Grand Hotel
• 
  Moder Teresas allé

Se også

• Kosovokrigen
• Universitetet i Priština
• Skanderbeg

Noter

1. Prishtinë og Kosovë er de (alminnelige) albanske ubestemte former, mens Prishtina og Kosova kun brukes i bestemt form. Disse brukes på albansk bare i noen sjeldne tilfeller.

Referanser

1. «Municipal Profile 2018 –Prishtinë/Priština Region» (PDF) (på engelsk). Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. 2018. Besøkt 28. mars 2023.
2. Utenriksdepartementet (19. desember 2022). «Norges ambassadører». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 27. mars 2023.
3. https://www.ceeol.com/search/article-detail?id=1010792
4. Cabanes, Pierre (1988). Les illyriens de Bardulis à Genthios. Frankrike: CDU SEDES. ISBN 978-2718138411.
5. Malcolm, Noel (2020). Rebels, Believers, Survivors: Studies in the History of the Albanians. Oxford University Press. s. 133–135. ISBN 9780198857297. «..Prishtina, which had a mostly Muslim population of 3,000 households (roughly 15,000 people); many of these had apparently fled, but one early account states that ‘in Prishtina 5,000 Arnauts, having thrown off the Turks, and many leaders of the surrounding places...swore fealty to the Emperor.’ Who were these ‘Arnauts’? Although this word is normally treated simply as a synonym for ‘Albanians’, there are (as we shall see) some doubts as to how such apparently ‘ethnic’ labels were used by West European writers at this time. However, the fact that this writer clearly contrasts these ‘Arnauts’ in Prishtina with the people of the ‘surrounding places’ suggests that they were inhabitants of the town—in which case they were mostly Muslims, probably Albanian but very possibly including some Slavs.»
6. Elsie, Robert. «1689: Kosovo in the Great Turkish War of 1683-1699». albanianhistory.net. «The reputation of this commander grew more and more because of his orderliness such that 5,000 Arnauts [Muslim Albanians] in Pristina [Prishtina] who had risen against the Turks and [the inhabitants of] many of the major towns in the vicinity had given to understand that they would submit to the rule of the Emperor. Thus, when he arrived in Pristina, they swore allegiance to the Emperor and at that moment, this large tract of territory came under the shadow of the laurels of His Imperial Majesty.»
7. Malcolm, Noel Kosovo: A Short History p. 157
8. Bogdanović, Dimitrije (November 2000). «Albanski pokreti 1908–1912.». I Antonije Isaković. Knjiga o Kosovu (på serbisk). 2. Belgrade: Serbian Academy of Sciences and Arts. Besøkt 9. januar 2011. «... ustanici su uspeli da ... ovladaju celim kosovskim vilajetom do polovine avgusta 1912, što znači da su tada imali u svojim rukama Prištinu, Novi Pazar, Sjenicu pa čak i Skoplje ... U srednjoj i južnoj Albaniji ustanici su držali Permet, Leskoviku, Konicu, Elbasan, a u Makedoniji Debar ...»
9. Trix, Francis (2008). Urban Muslim Migrants in Istanbul: Identity and Trauma Among Balkan Immigrants. Bloomsbury Publishing. s. 44. ISBN 978-1786731081.
10. Karoubi, Mohammad Taghi (2017). Just or Unjust War?: International Law and Unilateral Use of Armed Force by States at the Turn of the 20th Century. Routledge. s. 174. ISBN 9781351154666.
11. Lieberman, Benjamin (2013). Terrible Fate: Ethnic Cleansing in the Making of Modern Europe. Rowman & Littlefield. s. 60. ISBN 9781442230385.
12. «Servian Army Left a Trail of Blood; Thousands of Men, Women, and Children Massacred in March to Sea, Say Hungarian Reports.» (PDF). Besøkt 6. september 2016.
13. Banac, Ivo (1988). The National Question in Yugoslavia: Origins, History, Politics (på engelsk). Cornell University Press. s. 296. ISBN 978-0-8014-9493-2. Besøkt 2. januar 2020.
14. Nelsson, Richard (20. mars 2019). «How Milosevic stripped Kosovo's autonomy - archive, 1989». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 27. mars 2023. «Ethnic Albanians in the southern Kosovo province, making up 90 per cent of the population, have resisted attempts by the Serbs to reduce their autonomy. And in the northern republic of Slovenia opposition has grown against the amendments, suspected of aiming to curb their liberal self-rule.
    
    As ethnic and social strife appeared on the political scene in Yugoslavia, several authorities moved to ease the tensions.»
15. «Kosovo Liberation Army» (på engelsk). Encyclopædia Britannica. Besøkt 3. mars 2019.
16. Moran, Michael (16. mars 2006). «Terrorist Groups and Political Legitimacy». Council on Foreign Relations. Arkivert fra originalen 20. desember 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. mai 2008. Besøkt 3. mars 2019.
17. «Abuses against Serb and Roma in the new Kosovo» (på engelsk). Human Rights Watch. Arkivert fra originalen 15. august 2000.
18. «Pristina's Serbs flee in thousands» (på engelsk). The Guardian. 12. august 1999.

Eksterne lenker

• Den offisielle hjemmesiden til Priština kommune (kun på albansk)
• Priština Flyplass
• Newskosova.org – uavhengig nyhetsportal Arkivert 15. mars 2007 hos Wayback Machine.
• FNs «Daylife» om Priština^{[død lenke]}
• UNMIKS hjemmeside Arkivert 22. februar 2011 hos Wayback Machine.
• Human Rights Watch – «Kosovo: Build New State on Rule of Law»
• (en) Pristina – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) (en) Priština hos Wikivoyage