Pointe du Hoc
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pointe du Hoc er en 25–30 m høy klippe ved Den engelske kanal på vestkysten av Normandie i det nordlige Frankrike. Dette er det høyeste punktet mellom Utah Beach i vest og Omaha Beach i øst. Området ble fortifisert av den tyske hæren med betongkasematter og skytestillinger. På D-dagen (6. juni 1944) ble stillingen overfalt og tatt av en styrke fra «Ranger Assault Group» i den amerikanske hæren, som klatret opp klippen.
| Erobring av Pointe du Hoc | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
 Kart over Pointe du Hoc som viser tyske stillinger og antatt posisjon til 155 mm kanonene | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 USA |  Tyskland | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| James Earl Rudder | Dietrich Kraiß | ||||||
| Styrker | |||||||
| 225+ kommandosoldater | 200 infanterister 4 maskingeværstillinger 6 tomme kasematter 1 observasjonsbunker | ||||||
| Tap | |||||||
| 135 drept og skadd | Rundt tre tatt til fange | ||||||
 Posisjon til Pointe du Hoc | |||||||
Pointe du Hoc ligger 6,4 km vest for Omaha Beach.[1][2] Den markante klippen ble fortifisert av tyskerne som en del av Atlanterhavsvollen. Batteriet ble opprinnelig satt opp i 1943 med seks franske kanoner fra første verdenskrig som tyskerne hadde erobret. Disse 155 mm GPF-kanonene, av tyskerne benevnt «GPF 15,5 cm K418(f)», ble satt opp i åpne betongskytestillinger. Stillingen var bemannet av 2. batteri fra den tyske hærens kystartilleriregiment 1260 (2/HKAA.1260).[3] Deler av den tyske 352. infanteridivisjonen var utplassert ved batteriet for nærforsvar.
For å øke forsvarsevnen begynte tyskerne våren 1944 å forbedre stillingen med overbygde R671 kasematter (se Regelbau). Planen var å bygge seks kasematter, men to var ikke ferdige da stillingen ble angrepet. Kasemattene ble bygd på over- og fremsiden av hver av de runde kanonstillingene for 155 mm kanonene. Man bygde også en H636 observasjonsbunker og flere L409a stasjoner for 20 mm Flak 30 luftvernkanoner. Dersom stillingen hadde blitt ferdig ville 155 mm kanonene vært en trussel mot den allierte landgangen på Omaha og Utah, og man kunne risikert store tap.
Posisjonen ble bombet i april 1944. Etter dette fjernet tyskerne 155 mm kanonene. Under forberedelsene til operasjon Overlord ble det bestemt at Pointe du Hoc skulle angripes av bakkestyrker for å hindre at tyskerne kunne bruke stillingen som observasjonspost. De amerikanske avdelingene 2. og 5. Ranger Battalion ble gitt i oppdrag å angripe stillingen tidlig på D-dagen. Deler av 2. Ranger Battalion angrep Pointe du Hoc, men forsinkelser gjorde at resten av styrken ble satt i land på deres sekundære landgangsposisjon, Omaha beach.
Selv om tyskerne hadde fjernet hovedskytsene fra Pointe du Hoc ble brohodene beskutt fra det nærliggende batteriet ved Maisy. Gjenoppdagelsen av dette batteriet har vist at det beskjøt de allierte brohodene inntil 9. juni 1944.[4]
Pointe du Hoc lå i teigen til general Leonard T. Gerows 5. armékorps. Oppdraget ble gitt til 1. infanteridivisjon og videre ned til angrepsstyrken på dens høyre flanke, 116. infanteriregiment (som var detasjert fra 29. infanteridivisjon). I tillegg fikk de avgitt 2 jegerbataljoner for angrepet.
Jegerbataljonene ble ledet av oberstløytnant James Earl Rudder. Planen gikk ut på at tre jegerkompanier (D, E og F fra 2. Ranger Battalion) skulle bli satt i land under klippen og klatre opp ved hjelp av tau, stiger og kastekroker for deretter slå ut fienden på toppen av klippen. Dette skulle utføres før hovedinvasjonen. Soldatene trente på klippeangrepet på Isle of Wight med instruksjoner av britiske kommandosoldater.
Landgangen
Ti landgangsfartøy fraktet angrepsstyrken og ytterlige to fraktet utstyr, i tillegg ble fire DUKW amfibiekjøretøy brukt for å frakte 30 m lange stiger som var rekvirert fra brannvesenet i London. Et av fartøyene som fraktet soldater sank og alle ombord, bortsett fra en, druknet, et annet fartøy ble fylt med vann. I tillegg sank et av fartøyene som fraktet utstyr, og det andre fartøyet kastet lasten overbord for å holde seg flytende. Et av amfibiekjøretøyene ble senket av tysk bombekaster- og maskingeværild.[5]
Den problematiske starten førte til at landsettingen ved foten av klippen ble 40 minutter forsinket og de britiske landgangsfartøyene nådde frem rundt kl 0710, men da med bare rundt halvparten av den opprinnelige styrken. Landgangsfartøyene var utstyrt med rakettutskytningsrør for å skyte tau med kroker opp klippen, men klippen viste seg å være høyere enn stigene. De allierte jagerene «USS Satterlee» og «HMS Talybont» ga dem ildstøtte og sikret at de tyske forsvarerne på toppen av klippen ikke kunne skyte ned på angriperne da disse forserte klippen.[6]
Angrepet
Den opprinnelige planen hadde inkludert at åtte jegerkompanier (A og B fra 2. og hele 5. Ranger Battalion) skulle følge opp det første angrepet dersom dette var vellykket. Lyssignaler fra klippetoppen skulle signalisere at den andre bølgen skulle kaste seg inn i angrepet. Men på grunn av den forsinkede landsettingen kom signalet for sent og de andre jegerene ble satt i land på Omaha Beach i stedet for på Pointe du Hoc. Styrken på toppen av klippen fant også ut at kommunikasjonsradioene deres ikke var gode nok.[7]
Da man kom frem til bunkerne fant man ut at hovedmålet for angrepet, artilleribatteriet, hadde blitt fjernet. Styrken regrupperte og noen mindre patruljer ble sendt ut for å lete etter kanonene. Fem av kanonene ble lokalisert av to ulike patruljer og avfyringsmekanismene ble ødelagt med termittgranater.[8] Den sjette kanonen var under reparasjon et annet sted.
Drivkraften til de rundt 500 ekstra jegerne som ble satt i land på Omaha Beach kan ha avverget en katastrofal utvikling der, siden disse bidro til å få angrepet videre fra stranden ved å utmanøvrere de tyske forsvarerne.
Tyske motangrep
For soldatene ble den verste delen av kampen om Pointe du Hoc dagene etter det suksessfulle angrepet. Siden de var fast bestemt på å holde den vitale posisjonen, men avskåret fra andre egne, ble de nødt til å slå ned flere motangrep fra det tyske 914. Grenadier Regiment alene. Avdelinger fra 5. Ranger Battalion og deler av 116. infanteriregiment forsøkte å ta seg frem mot Pointe du Hoc fra Omaha Beach, men de oppnådde ikke dette i løpet av den første dagen. I løpet av natten tvang tyskerne soldatene inn i en enda mindre enklave langs klippekanten. Soldatene klarte å holde stillingen blant annet ved hjelp av ildstøtte fra allierte skip. På kvelden 7. juni beordret general Dietrich Kraiß 352. divisjon om å trekke seg tilbake. Det var ikke før midt på dagen 8. juni at soldatene ved Pointe du Hoc endelig ble forsterket da stridsvogner og infanterister fra 116. infanteriregiment, sammen med 6. jegerbataljon, nådde frem til de overlevende.
Tap
Den opprinnelige allierte styrken på 225+ mann hadde etter to dagers kamp blitt redusert til rundt 90 «kampdyktige menn» (uskadde eller lett sårede).[9][10] Etter slaget var en del av soldatene overbevist om at franske sivilister hadde deltatt i kampene på tysk side. En rekke franske sivilister som ble beskyldt for å ha beskutt de amerikanske styrkene, eller for å ha fungert som artilleriobservatører, ble henrettet.[11]
Tidslinje
6. juni 1944
.jpg)
0639 – «H-Hour» - D, E og F kompaniene til 2. Ranger Battalion nærmer seg kysten til Normandie i en flåte på tolv landgangsfartøy.
0705 – Sterk tidevannstrøm og navigasjonsfeil gjør at den første angrepsbølgen blir forsinket, og 5. Ranger Battalion sammen med A og B kompaniene fra 2. blir landsatt på Omaha Beach i stedet.
0730 – Soldatene forserer klippen, når toppen og tar opp kampen mot tyskerne. De finner ut at kasemattene er tomme.
0815 – Rundt 35 soldater oppnår det sekundære målet om å opprette en veisperring.
0900 – Tyske kanoner blir lokalisert og ødelagt ved bruk av termittladninger.
Resten av dagen slår soldatene ned flere tyske motangrep. I løpet av kvelden når en patrulje av jegerne som ble satt i land på Omaha Beach Pointe du Hoc.
7. juni 1944
Soldatene fortsetter å forsvare et stadig mindre område på Pointe du Hoc mot tyske motangrep.
Ettermiddag – En tropp jegere ankommer på et stort landgangsfartøy (LST), skadde blir evakuert.
8. juni 1944
Kveld – Jegerne blir avløst av styrker som ankommer fra Omaha Beach.
På Pointe du Hoc er det nå et minnsted og et museum om slaget. Mange av de originale bunkerne er fremdeles på plass og området har fremdeles mange bombekratre. Den 11. januar 1979 ble det 13 hektar store området overført til amerikansk kontroll.[12]
Foto tatt på D+2, etter at forsterkningsstyrken har nådd Pointe du Hoc. Det amerikanske flagget har blitt lagt ut for å forhindre angrep fra egne stridsvogner.
USAs president Ronald Reagan taler i forbindelse med 40-års markeringen av hendelsen.
Del av dagens område med restene av en kanonstilling i forgrunnen.
Pointe du Hoc, senere tid, sett fra sørøst.
Dagens Pointe du Hoc med monumentet oppe til høyre.
.jpg)
Panoramabilde fra toppen av en av bunkerne på Pointe du Hoc ved soloppgang en januarmorgen.
Angrepet på Pointe du Hoc brukes som bakgrunn i videospillet Call of Duty 2 og Call of Duty ww2 der spilleren er en soldat i kompani D i 2. Ranger Battalion og skal ta ut artilleribatteriet og slå ned motangrep.[13]
Pointe du Hoc er også et av kartene i strategispillet Company of Heroes.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
