![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/World_geologic_provinces.jpg/640px-World_geologic_provinces.jpg&w=640&q=50)
Plattform (geologi)
underjordisk del av et kraton / From Wikipedia, the free encyclopedia
En plattform er i geologien en underjordisk del av et kraton, i motsetning til den overflatiske (synlige) delen av kratonet som kalles et grunnfjellsskjold. Plattformen ligger under overflaten og er dekket med yngre sedimenter eller skyvedekker. Plattformer har ofte blitt dannet ved at kratonet har tiltet litt eller blitt delvis oversvømmet på grunn av havnivåstigning, og sedimentære lag har blitt avsatt på den del av kratonet som har ligget under vann.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/World_geologic_provinces.jpg/640px-World_geologic_provinces.jpg)
Kontinentalskorpe:
Annet
|
Havbunnsskorpe:
0–20 mill. år
20–65 mill. år
>65 mill. år
|
Et godt eksempel på dette er Nord-Europa med Danmark, nordlige Polen og Baltikum ned til Ukraina, hvor Østeuropeiske kraton er dekket med proterozoiske sedimenter som er 1,88 mrd. år gamle – en milliard år yngre enn selve kratonet. Et annet eksempel er Sibirske kraton hvor nesten hele kratonet unntatt de sørligste delene er underjordiske plattformer, dekket dels av nyere sedimenter og dels av et tykt lag magmatisk basaltstein kalt de sibirske trappene. Både den østeuropeiske og den sentralsibirske plattformen er begge flere millioner km² store.
Som del av kratoner består plattformer typisk av arkaisk krystallinsk grunnfjell av lett felsisk, magmatisk bergart, slik som granitt. De har en tykk skorpe og dype røtter som strekker seg inn i mantelen med en dybde på inntil 200 km – mer enn det dobbelte av jordskorpens vanlige tykkelse (30-100 km). De består ofte av basalt nederst og granitt og andre arkeiske bergarter høyere oppe.