From Wikipedia, the free encyclopedia
Angraraland, også kjent som Angaraskjoldet eller Siberia-kratonet, er et kraton (grunnfjellsområde) som utgjør kjernen i Det sentralsibirske platå. Angraraland er et ekstremt gammelt kraton, og utgjorde kjernen i kontinentet Siberia, fram til dette støtte sammen med Pangæa i perm. En nordøstlig utløper av kratonet går under navnet Jakutaiskjoldet (Yacutai craton).
 |
De dominerende bergartene i kratonet er gneis og grønnstein. I dag er det en del av det Eurasiske superkontinentet. Det har fire overjordiske grunnfjellsskjold og tildekkede plattformer mellom disse, omkranset av foldesoner over kjernene av kratonets terraner. I nordvest har kratonet videre et store, magmatisk basaltområde kalt De sibirske trappene.
Angaraland avgrenses av proterozoiske eller yngre belter (tidligere terrankjerner) som grenser mot eldre kratoner i sør og vest. Selve Angara-kratonet har skjold (overflategrunnfjell) noen steder og andre steder grunnfjells-plattformer begravd under 1,65 mrd år gamle sedimenter. De overflatiske grunnfjellsskjold er Jakutaiskjoldet, Aldanskjoldet, Bajkalskjoldet, Jenisejskjoldet, og Anabarskjoldet med Olenekskjoldet.
Angaraland kan deles inn i ulike provinser, regnet fra nord og med klokken:
I sistnenvte provins dominerer De sibirske trappene som magmatisk-vulkansk overflatelag over de nevnte belter, terraner og skjold.
Med dagens teknologi kan vi spore Angaralands historie 2,5 milliarder år tilbake, men bergartene er opp til 3,7 mrd år gamle, og svært mange felt har bergarter eldre enn 3 milliarder år.[1] Den gang inngikk kratonet i Arktika sammen med det canadiske skjold, og for 2 milliarder år siden var Nordishavet lukket og Siberia lå mot Laurentia (dagens Nord-Canada og Grønland) og Baltica (det skandinaviske grunnfjellsskjoldet). Kollisjonssoner av granitt som er 1,9 – 1,8 mrd år gamle, markerer sonene hvor terraner støtte sammen og siden ble stabile deler av kratonet. Omkring 1,65 mrd år siden begynte sedimenter å dannes over store deler av Agnaraland, altså 150 millioner år etter kollisjonen/e. Over de tidligere terranene i ytterkantene av kratonet dannet det seg etterhvert foldebelter. Akitkan-beltet helt i sør er et unntak, det var opprinnelig en vulkansk øybue og oversvømte grunnfjellet med sure, magmatiske granitter.[2]
For 1,1 mrd år siden inngikk kratonet i superkontinentet Rodinia, for 750 millioner år siden inngikk det i Protolaurasia. Fra rundt 600 millioner år siden ble Protolaurasia en del av i superkontinentet Pannotia.
Ved inngangen til kambrium delte Pannotia-Protolauraia seg opp og Siberia-kontinentet oppstod med basis i Angaraland. Det kolliderte med Baltica i perm og resulterte i dannelsen av Uralfjellene i kollisjonssonen. Sammensmeltingen av Angaraland og Baltica med de resterende kontinentene fullførte dannelsen av Pangea, det foreløpig siste superkontinentet.
Ved overgangen mellom perm og trias vellet en serie enorme magmamasser opp under det som i dag er Nord-Sibir og resulterte i en serie vulkanutbrudd. Så mye som 7 millioner km² landflate kan ha blitt dekket av lavalag.[3] Lavaen ligger i mange lag, som ved nedbryting danner trappeformasjoner, og kalles derfor de «sibirske trappene». Utbruddene kan ha forårsaket perm-trias-utryddelsen.[4] De sibirske trappene opptar hele den nordvestlige delen av Angaraland, og fortsetter videre vestover mot elva Jenisej.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
