Basalt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Basalt er en relativt tung, magmatisk bergart, av vulkansk opprinnelse. Basalt dannes ved vulkanske utbrudd relativt direkte fra Jordens mantel. Lavadekker av basalt utgjør omtrent 70 % av Jordens totale overflate (land og havbunn) og store deler av overflaten til solsystemets steinplaneter (Merkur, Venus, Jorden med Månen – og Mars).
Basalt | |||
---|---|---|---|
Hovedmineral | plagioklas, pyroksen | ||
Gruppe | magmatisk | ||
Tetthet i g/cm3 | 2,85 | ||
Bruksområde | veimateriale | ||
Liste over bergarter |
Bergarten er helt dominerende i havbunnsskorpen under verdenshavene, og ligger som et dekke under grunnfjellet i kontinentene. Den finnes også over varmepunkt (manteldiapirer) hvor vertikale lavasøyler fra mantelen bringer basalt opp til overflaten der den ofte kalles platåbasalt. Slike forekomster finnes blant annet i Sibir, India, Etiopia og det nordvestre USA.[1] Andre eksempler er de store vulkanske lavasmelteprovinsene i De sibirske trappene i Sibir og De volhynske trappene i Ukraina og Belarus. I Norge finnes den blant annet ved Holmestrand og i Vestfold.
Basalt er på kontinentalskorpen en dagbergart, magmaen har først størknet oppe på jordoverflaten ved lav temperatur og under lite trykk. Utbruddene har vært store og må ha hatt klimatisk betydning. Basalt inneholder i hovedsak plagioklas (en type feltspat) og pyroksen. Den er grønn eller gråsvart og meget fint kornet. Bergarten brukes til veimateriale i knust form (pulver).