![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7c/Per_Kartvedt.jpg/640px-Per_Kartvedt.jpg&w=640&q=50)
Per Kartvedt
norsk arkitekt / From Wikipedia, the free encyclopedia
Per Kartvedt (født 8. november 1940, død 14. januar 2017) var en norsk arkitekt, best kjent som teoretiker, og som lærer og mentor for arkitekter og arkitektstudenter i Norge og utlandet.[1]
Per Kartvedt | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 8. nov. 1940![]() | ||
Død | 14. jan. 2017![]() | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt ![]() | ||
Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Han hadde sin utdanning fra Arkitektavdelingen ved NTH. Der var han en av arkitektstudentene i det første kullet som fulgte professor Arne Korsmos grunnutdanning. Kartvedt ble uteksaminert i 1962, bare 21 år gammel, med den eksperimentelle diplomoppgaven[2] Ideforslag til plan for et bysamfunn med 180000–200000 innbyggere ved Institutt for by- og regionplanlegging.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Per_Kartvedt_diploma_project_3D_plan_of_centre.jpg/640px-Per_Kartvedt_diploma_project_3D_plan_of_centre.jpg)
Etter avsluttet studium ble han ansatt som høyskolestipendiat tilknyttet dette instituttet i perioden 1963–1966. I 1966 ble han ansatt som instituttarkitekt ved Institutt for BK II, og frem til 1968 var han utdanningsstipendiat og en av Arne Korsmos nære medarbeidere.[3] En av Kartvedts oppgaver ved instituttet, var å holde seg orientert om hva som skjedde på den internasjonale arkitekturarenaen, gjennom tidsskrifter og annen litteratur, og deltagelse på konferanser. Han knyttet kontakter med arkitekter i flere land, spesielt England, og fikk dem til NTH som gjesteforelesere og -lærere.[4]
I 1968 ble Kartvedt invitert til å forelese ved Architectural Association School of Architecture (AA) i London, og i perioden 1969–1970 ledet han kurs ved skolen.[5]
- Arkitektkonkurranser
Kartvedt deltok i flere konkurranser, og ble premiert i noen av dem:
- 1966: Studentby på Steinan (andrepremie). Prosjektet ble utarbeidet sammen med flere arkitektstudenter[6]
- 1967/1968: NTH, Arkitektavdelingen, nybygg (førstepremie). Prosjektet ble utarbeidet sammen med flere arkitektstudenter og -lærere.[7]
- 1974: Studentby, Moholt III, kurs- og administrasjonssenter.[8]
- 1982: Idékonkurranse om Vaterland og Grønlands torg (Kartvedt deltok i et arkitektteam fra Platou Arkitekter A/S).[9]
- 1985/1986: Idékonkurranse om Christiania Torv (Kartvedt var prosjektansvarlig for Platou Arkitekter A/S).[10]
- 2000: Nytt operahus i Oslo.[11]
- Byen i mennesket
Oslo Arkitektforening (OAF) arrangerte i 1968 arkitekturutstillingen Byen i mennesket i Kunstnernes Hus i Oslo. Per Kartvedt var kurator for utstillingen, sammen med sin kollega Terje Moe. De brukte multimedia, store rørinstallasjoner og andre eksperimentelle utstillingsteknikker. Den engelske arkitektgruppen Archigram også involvert i utstillingen, som ble en stor publikumssuksess. Den ble også mye omtalt i pressen. Før åpningen var omtalen stort sett positiv, men senere ble utstillingen kritisert, også av landets arkitekter. I 2010 ble utstillingen hentet frem igjen, under OAFs arrangement Gjensyn med Byen i Mennesket.[12]
- Slik er våre byer blitt til
I perioden 1972–1976 var han engasjert som lærer ved Arkitektavdelingen, NTH på deltid. Han hadde en generell forelesnings- og seminarserie om utviklingen av moderne arkitektur, byutvikling og byforming. Dette kom senere til å danne grunnlaget for TV-serien Slik er våre byer blitt til. Denne serien gikk på NRK Fjernsynet fem søndager høsten 1975. Kartvedt laget den i samarbeid med Eva Brustad fra NRK. Serien vakte store reaksjoner, og ble beskyldt for å være «venstrevridd». Det var spesielt fortellerstemmens kommentarer som førte til protester. Kartvedt hadde selv voiceover i de fem programmene.