Norges tekniske høgskole
tidligere høyskole i Norge, nå del av NTNU From Wikipedia, the free encyclopedia
Norges tekniske høgskole (NTH) (opprinnelig «Norges tekniske høiskole»[1]) ble opprettet i 1910 i Trondheim. Høyskolen utdannet sivilingeniører og sivilarkitekter.
| Norges tekniske høgskole | |||
|---|---|---|---|
 Hovedbygningen ved NTH | |||
| Grunnlagt | 1910 | ||
| Beliggenhet | Trondheim | ||
| Nettsted | http://www.ntnu.edu/ | ||
| Erstattet av | NTNU | ||
 Norges tekniske høgskole 63°25′10″N 10°24′09″Ø | |||
I 1968 ble NTH, Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH) og Vitenskapsmuseet slått sammen til Universitetet i Trondheim (UNIT). Stortingets hensikt om en integrering av disse institusjonene ble imidlertid i liten grad fulgt opp og NTH og AVH beholdt en stor grad av selvstyre.
I 1996 ble Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) dannet gjennom en sammenslåing av NTH, Den allmennvitenskapelige høgskole, Vitenskapsmuseet, Det medisinske fakultet, Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim til ett universitet. NTH som institusjon eksisterte dermed i tidsrommet 1910–1996. Etter denne tid er NTHs aktiviteter videreført som en del av NTNU.
Den høyere tekniske utdannelsen i Norge har røtter tilbake til opprettelsen av Bergseminaret på Kongsberg i 1757. Etter opprettelsen av Universitetet i Oslo ble denne virksomheten flyttet til hovedstaden. I 1833 la offiser og stortingsmann Herman Foss frem forslaget om en høyere polyteknisk skole, en «Technisk Skole», i Norge,[2] men vedtaket om en opprettelse kom først i 1900.
NTH ble vedtatt i Stortinget 31. mai 1900. Da gledesbudskapet per iltelegram nådde Trondheim, ble det et ad-hoc «17. mai-tog» der Brigademusikken spilte og flaggene gikk til topps. Som tomt for den nye høgskolen stod det mellom Ladehammeren og Gløshaugen. Valget falt på Gløshaugen, og Trondheim kommune stilte en tomt på 30 000 m² til rådighet.
Trondhjems Tekniske Læreanstalt (1870–1915) regnes som en forløper for NTH.
Frem til andre verdenskrig
Planene for det nye høgskoleområdet forelå i 1903 med hovedbygning, kjemisk laboratorium, fysisk-elektroteknisk laboratorium og maskinlaboratorium til en antatt byggesum på 2 757 000 kroner (1903). En antok først et studenttall på 100 nye studenter per år, noe som senere ble nedjustert til 50 per år. Byggearbeidene kom i gang i 1905 og ved Haakon VIIs kroning 22. juni 1906 ble det murt inn en minnesten i hovedbygget som viser fremdriften. Denne finnes i underkant av vinduene i andre etasje ved det østre hjørnet. Hovedbygningen stod ferdig i 1910 og ble fredet i 1994. Arkitekt for bygget var Bredo Greve.
De første professorene ble utnevnt i siste halvdel av 1909 og en ble klar over at byggearbeidene tillot oppstart av undervisningen fra høsten 1910 med professor Sem Sæland som NTHs første rektor.
Den 15. september 1910 foretok Kong Haakon VII den offisielle åpningen av Norges tekniske høgskole under stor festivitas, blant annet holdt Richard Birkeland en forelesning. I spissen for en tallrik forsamling som også omfattet det meste av regjeringen og Stortingets presidentskap, var han kommet for å feire at «en landssak av største betydning» endelig var realisert. Kongen understreket ved åpningen de mange års forberedelser som lå bak, og en takk til «de slekter og menn der har virket og talt for Høiskolens sak som var gått bort uten at oppleve den tekniske Høiskoles virkeliggjørelse». Allerede nå viste det seg at antagelsen om 50 studenter var for lav, 103 ble tatt opp det første året. Ved åpningen i 1910 var også «Gamle Kjemi» og «Gamle Elektro» som også ga plass til Fysisk institutt, reist. I 1912 tilkom Varmekraftlaboratoriet og i 1917 Vannkraftlaboratoriet. I 1925 fikk Fysisk institutt eget bygg. Med dette stoppet videre bygging på Gløshaugen opp til frem mot slutten av 1950-tallet. Imidlertid hadde en allerede i 1913 begynt å diskutere en skipsmodelltank. Denne kom på Tyholt først i 1937.
Helt fra starten var undervisningen inndelt i 7 fagavdelinger:
- Arkitektavdelingen
- Bergavdelingen
- Bygningsingeniøravdelingen
- Elektroteknisk avdeling
- Kjemiavdelingen
- Maskinavdelingen (herunder skipsbygning)
- Avdeling for allmenne fag (fysikk, matematikk og mekanikk)
Etter hvert som teknologien utviklet seg kom det flere linjer til.
- Ole Sivert Bragstad var formann i professorrådet fra konstitueringen i 1909 til 1910
- Sem Sæland (fysikk), 1. juli 1910 – 30. juni 1914
- Alfred Getz (gruvedrift), 1. juli 1914 – 30. juni 1917
- Kolbjørn Heje (vei- og jernbanebygging) 1.7.1917 – 30.6.1920
- Richard Birkeland (matematikk) 1.7.1920 – 30.6.1923
- Claus Nissen Riiber (organisk kjemi) 1.7.1923 – 30.6.1925
- Harald Pedersen (metallurgi) 1.7.1925 – 30.6.1929
- Olav Heggstad (vassbygging) 1.7.1929 – 30.6.1933
- Hans Ramm Mørch (skipsbygging) 1.7.1933 – 30.6.1936
- Fredrik Vogt (mekanikk) 1.7.1936 – 25.9.1941
- Gudmund Sundby (vannkraftmaskiner) 25.9.1941 – 7.1.1942
- Olav Heggstad 7.1 1942 – 7.5 1945
- Fredrik Vogt 7.5.1945 – 14.2.1947
- Karl Martin Faye-Hansen (elektroteknikk) 15.2.1947 – 30.6.1948
- Harald Dahl (gruvedrift) 1.7.1948 – 30.6.1954
- Sigurd Per Andersen (Maskinteknisk fabrikkdrift og verktøymaskiner) 1.7.1954 – 30.6.1963
- Arne Brigt Bru Selberg (statikk) 1.7.1963 – 1969
- Gunnar Bøe 1969 – 1972
- Johannes Moe (skipsbygging III/skipskonstruksjoner) 1972 – 1976
- Inge Johansen (sterkstrøm) 1976 – 1984
- Dag Kavlie (skipskonstruksjoner) 1984 – 1990
- Karsten Jakobsen 1990 – 1993
- Emil Spjøtvoll (matematikk), 1993–1996. Han ble med det NTHs siste rektor. Fortsatte som rektor for NTNU frem til 2002
- NTHs hovedarkiv og instituttarkiver finnes ved Statsarkivet i Trondheim
- Arkiver etter vitenskapelig ansatte ved NTH finnes ved Universitetsbiblioteket i Trondheim
- Norges tekniske høgskoles klipparkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket
- Arkivet NTH - Institutt for arkitekturhistories oppmålingsarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket og består for det meste av oppmålinger gjort av studenter ved NTH frem til 1970-tallet.
- Arkivet Datahistorien ved NTNU finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
