Pavane
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pavane (pavan, paven, pavin, pavian, pavine eller pavyn; italiensk pavana, padovana; tysk Paduana) er en langsom prosesjonsdans av spansk-italiensk opprinnelse som var svært vanlig i Europa på 1500- og 1600-tallet. Som selskapsdans gikk den av moten tidlig på 1600-tallet, men ble brukt som bestanddel i instrumentalsuiter – gjerne i kombinasjon med en galliard – til midten av 1600-tallet da disse satsene ble erstattet av de nyere allemande og courante.[1]
- For Øystein Wiiks album med samme navn, se Pavane (album)
- «Pavane» er også en roman fra 1976 av Ketil Bjørnstad.
Kjappe fakta
pavane | |||
---|---|---|---|
Lukk
På 1700-tallet fikk pavanen en etterblomstring i form av tombeaux.
Komponister som skrev pavaner:
- Joan Ambrosio Dalza (som den første, Venezia 1508)
- Pierre Attaingnant (ca. 1494-1552)
- Claude Gervaise (ca. 1510-etter 1558)
- Anthony Holborne (ca. 1545-1602)
- William Byrd (1543–1623)
- Thomas Morley (ca. 1557–1602)
- Jan Pieterszoon Sweelinck (1562–1621)
- John Dowland (ca. 1563-1626)
- Orlando Gibbons (1583–1625)
- Johann Hermann Schein (1586–1630)
- Samuel Scheidt (1587–1654)
- Jacob van Eyck (ca. 1590-1657)