From Wikipedia, the free encyclopedia
Marie Edmé Patrice Maurice Mac-Mahon, duc de Magenta, (født 13. juli 1808 i Sully i Saône-et-Loire i Frankrike, død 16. oktober 1893 i Montcresson i Loiret) var en franskmann av irsk avstamning. Han var Frankrikes statssjef (1873 til 1875) og den første av Den tredje franske republikks presidenter (1875–1879).
Patrice Mac-Mahon | |||
---|---|---|---|
Født | 13. juni 1808[1] Sully | ||
Død | 17. okt. 1893[2][3] (85 år) Montcresson | ||
Beskjeftigelse | Offiser, politiker, militært personell | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | École spéciale militaire de Saint-Cyr (1825–1827) Lycée Saint-Louis | ||
Ektefelle | Élisabeth de Mac Mahon (1854–ukjent)[4] | ||
Far | Maurice-François de Mac-Mahon | ||
Mor | Pélagie de Riquet de Caraman[5][6][7] | ||
Søsken | Charles Marie de Mac-Mahon | ||
Barn | Emmanuel de Mac Mahon Marie Armand Patrice de Mac Mahon[8] | ||
Parti | Legitimistene | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | caveau des gouverneurs | ||
Utmerkelser | 22 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (1855)[9]
Storoffiser av Æreslegionen (1853)[9] Kommandør av Æreslegionen (1849)[9] Offiser av Æreslegionen (1837)[9] Ridder av Æreslegionen (1831)[9] Médaille militaire (1857)[9] Ridder av Det gyldne skinns orden (1875) Marskalk av Frankrike Storkorsridder av Order of the Bath Den sorte ørns orden Andreasordenen Æreslegionens stormester Serafimerordenen Annunziataordenen Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Kambodsjas orden Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Det gyldne skinns orden Ridder av Elefantordenen (1869)[10] Commemorative medal of the 1859 Italian Campaign Crimea Medal Sardinian Crimea Medal | ||
Våpenskjold | |||
Før han ble statssjef hadde han en lysende militær karriere, først i Algerie, deretter under Krimkrigen og Den østerriksk-sardinske krig. Han ble her adlet etter seieren i slaget ved Magenta og fikk tittelen hertug av Magenta.
Han var også en av de sentrale marskalker under den fransk-prøyssiske krig 1870–1871 (som Frankrike tapte), og var i 1871 med på å slå ned Pariserkommunen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.