Patrice Leconte
From Wikipedia, the free encyclopedia
Patrice Leconte (født 12. november 1947 i Paris) er en fransk filmregissør og manusforfatter.
Patrice Leconte | |||
---|---|---|---|
Født | 12. nov. 1947[1][2][3][4] (76 år) Paris[5][6][7][8] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, filmregissør, manusforfatter, TV-regissør, tegneserietegner, filmskuespiller, regissør | ||
Utdannet ved | La Fémis Institut des hautes études cinématographiques (1967–) | ||
Nasjonalitet | Frankrike[9] | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Prix Louis-Delluc (1990) (for: The Hairdresser's Husband) National Board of Review Award for beste fremmedsproglige film (1996) (for: De latterlige) Critics' Choice Movie Award for Best Foreign Language Film (1996) (for: De latterlige) BAFTA-prisen for beste ikke-engelskspråklige film (1997) (for: De latterlige) César-prisen for beste regissør (1997) (for: De latterlige) César-prisen for beste film (1997) (for: De latterlige) Los Angeles Film Critics Association Award for Best Foreign Language Film (2003) (for: The Man on the Train) César-prisen Offiser av Den nasjonale fortjenstorden (2022)[10] | ||
Signatur | |||
Leconte arbeidet i sin ungdom som tegneserieforfatter, blant annet for det franske bladet Pilote. Sin første film regisserte han i 1976, Les Vécés étaient fermés de l'interieur (Toalettene var stengt fra innsiden). Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd med Mannen i vinduet i 1989, som ble vist på filmfestivalen i Cannes. Mange utenlandske kritikere omtalte ham den gang som en nykommer, selv om han allerede hadde regissert åtte filmer. Siden har han imidlertid vunnet stor anerkjennelse som kunstfilmregissør, både i Frankrike og i utlandet, særlig med filmer som Det største er kjærligheten med Juliette Binoche og Daniel Auteuil, og Mannen fra toget med Jean Rochefort og Johnny Hallyday.