From Wikipedia, the free encyclopedia
Panay-episoden er betegnelsen for japanske kampflys angrep og senkning av den amerikanske kanonbåten USS «Panay» mens den var ankret opp i den kinesiske elven Yangtze utenfor Nanjing den 12. desember 1937. Det skjedde under den andre kinesisk-japanske krig (1937–1945). Angrepet førte til en diplomatisk krise mellom USA og Japan. De to nasjonene hadde fram til episoden hatt et nøytralitetsforhold. Japanske diplomater hevdet at de ikke så de amerikanske flaggene malt på dekket av kanonbåten, beklaget og betalte skadeserstatning. Uansett førte angrepet og den påfølgende hendelsen med den amerikanske diplomaten John Moore Allison i Nanjing, som ble slått i ansiktet av en japansk soldat, til at den amerikanske oppfatningen av Japan endret seg. Fon Huffman, den siste overlevende fra hendelsen, døde i 2008.[1]
| Andre kinesisk-japanske krig 1937-1945 |
|---|
|
Marco Polo-broen – Beijing-Tianjin – Shanghai – Taiyuan – Pingxingguan – Xinkou – Nanjingmassakren – Xuzhou (Tai'erzhuang) – Wuhan – Nanchang - Suizao - 1. Changsha - Sør-Guangxi - Zaoyi - De hundre regimenter - Sør-Henan - Shanggao - Sør-Shanxi - 2. Changsha - 3. Changsha - Yunnan-Burma - Zhejiang-Jiangxi - Vest-Hubei - Changde - Ichigo - Vest-Hunan - Mandsjuria Se også: Den kinesiske borgerkrig |
Japanske tropper trengte i midten av november 1937 fram til den kinesiske hovedstaden Nanking. Kuomintangs leder Chiang Kai-shek meddelte 21. november den amerikanske ambassadøren Joseph C. Grew om japanernes ankomst til byens omegn. Han anbefalte en evakuering av alle amerikanere og andre utlendinger fra byen, noe som også skjedde for hovedpartens vedkommende den følgende morgen da ambassadøren og hans stab gikk om bord på kanonbåten USS Luzon, som tilhørte den amerikanske Yangtze-patruljen som hadde eksistert siden 1854. De resterende utlendingene ville vente en uke og ble i byen da slaget om Nanking begynte. Deres tilstedeværelse meddelte ambassadør Grew til den japanske regjeringen før sin avreise.[2]
11. desember forlot USS Nanking «Panay» med amerikanske embetsmenn og noen sivile om bord i retning opp langs elven for å unngå de store kampene som pågikk mellom Japan og Kina. Den viste vei for de tre oljetankerne fra Standard Oil Mei Ping, Mei An og Mei Hsia dersom kapteinene likeledes hadde besluttet å forlate byen. Dessuten var det to britiske kanonbåter og noen mindre kinesiske enheter i denne konvoien. På de første kilometerne ble de beskutt av et japansk artilleribatteri nær elvebredden. Selv om beskytningen hadde et betydelig omfang lyktes det skipene, tross deres langsomme fart, å seile ut av kanonenes rekkevidde uten å bli rammet en eneste gang.
Det japanske hovedkvarteret ble informert om seilasen og ga 12. desember sine piloter ordre om å senke alle skip ovenfor Nanking. Panay og de tre tankskipene lå på dette tidspunktet ankret ved Hoshien. Det var utspent amerikanske flagg, men da de japanske kanonene i Nanking var utenfor rekkevidde spiste besetning og passasjerer sin middag ved bordene og lot kanonene være ubemannede og uforberedte. På skipet var det på dette tidspunktet fem offiserer, 54 matroser, 4 ambassademedarbeidere og 10 sivile.
Rundt klokken 13.27 angrep tre japanske bombefly USS «Panay». De slapp ned 18 bomber, som ødela den forreste kanonen på skipet, kommandobroen, skipets sykehus og maskinrommet. Kapteinen, orlogskaptein J.J. Hughes, ble alvorlig såret i angrepet i likhet med noen andre besetningsmedlemmer og passasjerer. Noen minutter senere angrep ytterligere 12 bombefly og 9 jagerfly Panay. I ca. 20 minutter kastet de ned bomber mens jagerflyene skjøt på skipet med maskingevær. I mellomtiden begynte Panay å skyte tilbake med sitt skyts. Omkring kl. 14.06 brøt strømforsyningen på broen sammen og motoren ble satt ut av drift.
Da kaptein Hughes oppdaget at Panay begynte å synke, ga han besetningen ordre om å forlate skipet. Redningsbåtene ble på veien inn mot bredden fortsatt beskutt av de japanske jagerne, og beskytningen fortsatte mot krattet ved bredden hvor de overlevende søkte ly.
Panay sank rundt kl. 15.54 i Yangtze. Tre personer, to soldater og en sivil ble drept og 43 matroser og fem sivile ble såret. To av oljetankskipene ble også bombardert og ødelagt.
De overlevende fra episoden ble to dager senere tatt om bord på USS «Oahu» og HMS «Ladybird». Ladybird ble likeledes angrepet av japanske jagere på vei til stedet og ble kraftig skadet.
Hendelsen førte til at det oppstod diplomatiske spenninger mellom USA og Japan. Det ble fremsatt bekymringer om at episoden kunne utvikle seg på samme måte som eksplosjonen på USS «Maine», som utløste den spansk-amerikanske krigen. Japan betalte 2 214 007,36 $ i erstatning for å skrinlegge striden og avga en offisiell unnskyldning.
Tallrike brev og penger fra japanske borgere ble etter episoden sendt til den amerikanske ambassaden i Tokyo og marineministeriet.[3]
Sammen med beretninger om japanske soldaters grusomheter - især Nanjingmassakren – sørget Panay-episoden for at bildet av Japan endret seg i den amerikanske offentligheten.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
