Christian Frederiks plass (Oslo)

Christian Frederiks plass er en plass med park (restene av Paléhaven) sydøst for Jernbanetorget i Oslo sentrum. Det fantes adresser tilhørende plassen (2-6), men disse ble fjernet i 2012 til fordel for Dronning Eufemias gate.

Christian Frederiks plass
Christian Frederiks plass, sommeren 2008
Basisdata
Navn		Christian Frederiks plass
Land		Norge
Strøk		Bjørvika
Bydel		Oslo sentrum
Kommune		Oslo
Kommunenr		0301
Navngivning		1914
Navnebakgrunn		Christian Frederik, norsk konge
Tilstøtende		Strandgata, Jernbanetorget, Østbanehallen, Prinsens gate / Dronning Eufemias gate.
Christian Frederiks plass 59°54′37″N 10°45′02″Ø
Christian Frederiks plass på Commons

Plassen

Plassen ble i 1914 oppkalt etter Christian Frederik (1786–1848), dansk-norsk kronprins fram til 1814 og dansk konge 1839-1848, i forbindelse med at det var 100 år siden han var norsk konge fra 17. mai til 10. oktober 1814. Hans navn ble knyttet til denne plassen fordi mesteparten hadde tilhørt hagen foran Paléet, landets første kongebolig i nyere tid, og fordi Christian Frederik var den første konge som bodde der.

Plassen er 7,4 mål stor^[1] og avgrenses av Østbanehallen (tidligere Østbanestasjonen) i nord, Strandgata i vest, Prinsens gate i syd og trappene mot Flytogterminalen og Hotell Opera i øst.

Området plassen ligger på ble fylt opp som land på begynnelsen av 1700-tallet.

Skulpturgruppen «Solen og Jorden», utført i stein og bronse av Ørnulf Bast, ble satt opp i 1986 i en fontene på plassen. Anlegget ble bekostet av Den Norske Amerikalinje, kommunen og legatene til Oslo Bys forskjønnelse. På plassen er det uteservering i sommersesongen.

I noen år frem til 2011 var området vest på plassen, som fikk navnet Plata, samlingssted for rusmiddelavhengige.^[2] Omfattende mengder illegale rusmidler ble omsatt, og handelen ble stiltiende tolerert av myndighetene. Det ble kritisert at dette var det første som møtte turister som kom med tog til hovedstaden. I 2004 grep politiet inn og miljøet ble til fortvilelse for handelsstanden i Skippergata flyttet dit. Våren 2009 hadde imidlertid mange i miljøet flyttet tilbake til plenen på gamle plata.

Paléhaven

Restene av Paléhaven, vinteren 2007

Langs Prinsens gate står en lindeallé som er restene av Paléhaven (Paléhagen), anlagt i 1760-årene av Christian Ancher (1711–1765), eier av Paléet i kvartalet på motsatt side av Strandgaten. Paléet var en viktig bygning i byen fra midt på 1700-tallet som bolig for eierne av byens ledende handelshus, og særlig fra 1805 som kongebolig inntil Slottet sto ferdig i 1848. Kongen hadde fast plass til sitt skip ved hagen. Noe av jorden som ble brukt til hagen kom fra England og var fraktet som ballast på Anchers trelastskuter.

Sønnen Bernt Anker (1746–1805) videreutviklet barokkhagen i de årene han eide Paléet, blant annet med en rokokkopaviljong som kraget ut over vannet. Strandlinjen gikk da omtrent der Prinsens gate går i dag. Parken var åpen for publikum fra 1760-årene og regnes som byens første offentlig tigjengelige park. Herfra sendte Bernt Anker også opp Norges første varmluftsballong («aerostatiske Maskine»), 6 fot høy og 12 fot i omkrets, den 12. november 1784.^[3]

Paviljong i Paléhaven, revet 1897

Bernt Anker testamenterte i 1801 Paléet til offentlig bruk, og etter hans død i 1805 ble det besluttet å overdra det «til Beboelse for den kongelige Familie, saa ofte Norge maatte nyde det Held, at nogen af vort Kongehuus her opholder sig.» Samtidig ble Paléhagen testamentert til Christiania Kathedralskole for at elevene skulle få drive botaniske forsøk og øvelser der. Naturhistorikeren Martin Richard Flor (1772–1820) satte igang med å gjøre Paléhagen istand som skolehage, landets første sådanne. Han brukte sine akademiske kontakter i København til i hemmelighet å skaffe frø til eksperimentet:

Martin Richard Flor sådde ut: 1810 – 260 arter, 1811 – 279 arter, 1812 – 159 arter, og 1813 – 258 arter.

Mange av vekstene hadde aldri tidligere vært forsøkt dyrket i Norge. Flor tok vare på, presset og tørket, minst et eksemplar av hver plante for Katedralskolens store herbarium, men han fant at alle trærne og den skyggefulle beliggenhet ikke gjorde Paléhagen brukbar til skolens formål, og dermed tok han til orde for å lage en park her, noe som faktisk førte til opprettelsen av byens første offentlige park. Hageanlegget kom således ikke til å bli benyttet slik som foreskrevet i testamentet. Allerede i 1805 hadde katedralskolen sett seg om etter et mer hensiktsmessig sted å ha som botanisk hage. 22. august 1815 overtok staten området for en symbolsk sum; «imod at Skolen derfor tilstaaes en aarlig Godtgjørelse af 300 Rbd rent Sølv, som af Statscassen bliver at udrede.» Det ble nå bestemt at hagen skulle følge Palébygningene.

Parken ble beskåret både da Palékaia ble anlagt i 1852, og ved flere senere utvidelser av Strandgata, blant annet da Havnebanen kom i Strandgata i 1907. Også den nye Tollboden tok en bit av hagen fra syd da den ble bygget i 1896. Resten av haven (2,6 mål) ble rehabilitert av kommunen i 1897.

Se også

• Paléet, med stoff om Paléhaven

Referanser

1. Kommunedelplan Områder og anlegg for friluftsliv i Oslo. Handlingsprogram for 2005-2008. Friluftsetaten, 2005, side 130
2. Bolstad, Bente; Tommas, Dimitri (28. april 2017). «Brugata er den nye Plata. Men.». =Oslo (på norsk). Besøkt 22. oktober 2022. «Plata var Oslos store samlingssted for rusavhengige fram til 2011. Brugata er arvtakeren. Noen kaller gatestubben for «den nye Plata».»
3. Johansen, Nils Voje: «I spennet mellom ballongferd og universitetskamp – litt om Bernt Anker som naturviter». Byminner nr. 4 2008.

Litteratur

• Ernst Bjerke: «Naturhistorikeren Martin R. Flor og Paléhagen» (s. 18-29). St. Hallvard 4/2007.
• Oslo byleksikon
• Marius Røhne: Oslo kommunale parker og grønnanlegg 1810-1948. Oslo, Myhres papirindustri, 1967, side 179-81 og 238.

Eksterne lenker

• «Oslo kommune – Bydelsoversikt (C)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
• Kart, med mulighet for flyfoto, se knapper Skråfoto og Historiske flyfoto^{[død lenke]}

Portal: Oslo