Peter Høier Holtermann (omtalt som P.H. Holtermann; 1820–1865) var en norsk arkitekt.[3][4][5] Holtermann var en Norges første arkitekter født i landet[6] og tilhørte den første generasjon norsk arkitekter.[7] Han tegnet 10 kirker oppført rundt 1860.[8] Holtermann var den første som dokumenterte stavkirker og andre gamle trebygninger for Fortidsminneforeningen.[9]
| P.H. Holtermann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. nov. 1820[1][2] Austråttborgen | ||
| Død | 24. aug. 1865[1][2] (44 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Liv og familie
Peter Høier Holtermann ble født 16. november 1820 på Austrått på Fosen.[3] Han var sønn av Ove Bjelke Holtermann (innehaver av Austrått-godset) og Elisabeth Throne. Holtermann-slekten hadde eid Austrått siden oldefaren Hans Holtermann kjøpte godset i 1760.[10] Nevøen Ove Bjelke Holtermann (født 1852) var arkitekt, tegnlærer, assistent hos Georg Andreas Bull (fra 1890) og bygningsinspektør i Kristiania.[11][12][13] P.H. Holtermann døde i Christiania 24. august 1865 etter å ha fått en skade av å slå hodet i en loftsbjelke.[10]
Utdanning
.jpg)
Han gikk i tømmermannslære i Christiania[10] parallelt med at han var elev ved Den kongelige Tegneskole. Han var arkitektstudent i ved Königliche Bauschule, Berlin 1842-46. Holtermann var deretter på studietur til Dresden, München, Tirol, Sveits og Strassbourg samt til byer langs Rhinen.[9][14] I Berlin var han kjent som «Den norske Bjørn» på grunn av sin ruvende og kraftige kroppsbygning.[3][4]
Modell for Tidemand
Holtermann sto modell for predikanten i Adolph Tidemands «Haugianerne».[10] Lorentz Dietrichson skriver at Tidemand malte et portrett av Holtermann.[15]
Virke som arkitekt
Han etablerte egen arkitektvirksomhet i Christiania i 1846.[10] Holtermann tegnet nye kirkebygg og dokumenterte eldre bygg.[9] Georg Andreas Bull var trolig assistent hos Holtermann før Bull etablerte eget kontor.[16][17] Holtermann var formann i Polyteknisk forening 1862-1865.[18]
Holtermann laget på 1850-taller planer for å bygge om den middelalderske Tanum kirke til korskirke. De to første teglsteinskirkene i Akershus ble tegnet av Holtermann som var tidlig ute med den nye stilen. Holtermann var involvert i planlegging av Ås kirke, men J.W. Nordan fikk det endelige oppdraget.[19][20] Sammen med Heinrich Ernst Schirmer laget Holtermann forslag til utvidelse av Rikshospitalet i Empirekvartalet til konkurransen utlyst i 1850. Christian H. Grosch vant konkurransen med sitt forslag.[21]
I 1859 ble Den høiere Landbrugsskole paa Aas (som senere ble Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) opprettet. Holtermann var utførende arkitekt for de første bygningene, som for en stor del var i rød tegl, reist til den nye skolen. Holtermann var på studietur i Sverige for å oppdatere seg for oppdraget på Ås. Byggearbeidet på Ås ble ledet av en komite med ham selv, rittmester C. Th. Zwiglmeyer og stortingsrepresentant Jacob Hoelstad. På 1850-tallet sto Holtermann for moderniseringen av driftstbygningen på Bogstad; sidebygningene på Bogstad skal også ha blitt vesentlig endret etter Holtermanns tegninger.[22][23][24]
I Christiania var han trolig en kjent arkitekt og del av den intellektuelle krets i nasjonalromantikken.[25]
Dokumentasjonsarbeid og Fortidsminneforeningen
Holtermann var den første som gjorde oppmålinger av gamle bygninger (særlig stavkirker og tømmerhus) for Fortidsminneforeningen. Georg Andreas Bull gjorde senere slike oppmålinger i større omfang. På reise sammen med sin venn Nicolay Nicolaysen, formann i Fortidsminneforeningen, sommeren 1848 påviste Holtermann at de fleste stavkirkene opprinnelig hadde hatt åpne takstoler.[9][26] Holtermanns ombygginger og restaureringer av gamle kirker beskrives som hardhendt.[5]
Nicolaysen skrev beretningen «Iagttagelser paa en Reise i Sommeren 1848» i Fortidsminneforeningens årsrapport fro 1848.[27] Nicolaysens og Holtermanns reise sommeren 1848 innledet den målrettede dokumentasjonen av Norges bygningsarv. De reiste gjennom amtene Jarlsberg og Larvik og Bratsberg, over fjellet til Odda og til Bergen. Retur til Christiania gikk via Voss, Vik i Sogn, Lærdal og Hallingdal. Rapporten fra reisen konsentrerte seg om stavkirker og stabbur, og fremstillingen i rapporten tyder på at mye av dette var ukjent stoff. Georg Bull og Christian Christie gjorde reiser med samme formål på 1850-tallet.[28]
Reisen i 1848 fulgte i store trekk samme rute som Johannes Flintoe og I.C. Dahl omkring 25 år tidligere.[29] Nicolaysen og Holtermann besøkte blant annet Eidsborg stavkirke der Holtermann undersøkte takkonstruksjonen. Lorentz Dietrichson brukte Holtermanns tegninger i sitt store verk De norske stavkirker (1892). Holtermann besøkte senere stavkirkene Hopperstad, Stedje og Kaupanger der han gjorde samme observasjoner:[30][27]
ved Undersøgelsen af Tagverket gjorde Hr. Holtermann en interessant Opdagelse. Sperrerne ere nemlig omhyggelig afhøvlede og listede, hvilket aabenbart viser, at de engang have været synlige. Dette har haft noget ganske andet opløftende ved sig, end det nuværende plane Loft, som hviler paa Tværtræerne, der maae være senere Tilsætninger.
Fortidsminneforeningens årsberetning for 1855 inkluderte Holtermanns tegninger av Eidsborg stavkirke sammen med tegninger av blant annet Garmo og Ringebu stavkirker.[27]
Han var involvert i arbeidet med å redde og sette i stand Gamle Aker kirke.[25] På oppdrag fra Fortidsminneforeningen laget Holtermann i 1852 oppmålingstegninger av Gamle Aker. I 1851 laget Holtermann oppmålingstegninger av Håkonshallen.[6]
Holtermann var medlem av Fortidsminneforeningens direksjon fra 1850.[32]
Galleri
Barndomshjemmet Austrått tegnet av Holtermann, gjengitt i Norge fremstillet i Tegninger (1848).
Dør av en gammel bygning (loft) på Gavelstad i Lardal, 1848.
Sørportal i Mariakirken, Bergen.
Rotvoll sinnsykeasyl
Hovedbygningen på Plogstad i Ullensaker, 1864
Gamle Aker kirke tegnet av Holtermann i 1852 før kirken fikk kraftig tårn og nye vinduer rundt 1860
Nes kirke i Akershus
Holtermanns tegning av Bryn kirke
Rosenkrantz gate 8
Holtermanns tegning (1864) av Holla kirke
Tollbod i Sarpsborg
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Arbeider
- Arbeiderboliger på Hammersborg (for Arbeiderboligselskapet, 1852)[33]
- Arbeiderboliger i Rosenkrantz gate 8 på hjørnet mot Arbeidergata (for Arbeiderboligselskapet, 1858), bygget opptok nesten hele kvartalet.[34]
- Norges landbrukshøgskole på Ås (1854–59)[35][23]
- Christiania Seildugsfabrik (1856) oppført i rød teglstein[36][33][37]
- Akerselvens Klædefabrik[38] (1865)[trenger referanse]
- Rådhuset og Latinskolen i Tromsø (1862–65)[39][40]
- Molde amtssykehus (1861)[41]
- Bogstad gård, ombygging/utbedring, bare deler er bevart..[42][4][25]
- Vitenskapsselskapet i Trondheim 1866.[43]
- Det flytende badehuset på Oscarshall (1851), senere satt på land.[44]
- Tollbod i Sarpsborg (1864).[45]
Kirker
- Haslum kirke (ombygging og restaurering 1853)[5][46]
- Nes kirke (Akershus) 1860[5]
- Aremark kirke 1861[5]
- Os kirke 1862[5]
- Saltdal kirke 1862[5]
- Treungen kirke 1863[5]
- Holla kirke 1865-67[5]
- Gjesåsen kirke 1863[5]
- Bryn kirke (Bærum) 1861 [5][47]
- Holla kirke 1867[5]
Referanser
Kilder
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
