Mariakirken i Bergen
kirke i Bergen From Wikipedia, the free encyclopedia
Mariakirken er en langkirke med basilikaform fra 1180 i Bergen. Kirken gikk til innpå 1800-tallet også under navnet Tyskekirken,[2] ettersom de tyske hanseatene på Bryggen pliktet å tilhøre dens menighet. Mariakirken har to vesttårn som var unikt for norsk middelalder,[3] skipet er romansk og koret gotisk. Med 200 sitteplasser (antall sitteplasser er justert etter renoveringen 2015) er den minste av de tre bevarte middelalderkirkene i Bergen.[4] Den ligger bak den nordligste delen av Bryggen som brant ned til grunnen i 1955.[5] Bygget ble renovert 2010-2015.
| Mariakirken i Bergen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Bergen kommune | ||
| Plassering | Bergenhus | ||
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme | ||
| Byggeår | 1130[1] | ||
| Endringer | Utvidet 1198, Restaurert 1248, 1860-1874 | ||
| Viet til | Jomfru Maria | ||
| Kirkegård | Gammel kirkegård ikke i bruk, gravstøtter fra 1700 og 1800-tallet | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Romansk med gotisk kortilbygg | ||
| Arkitekt | Bygghytte | ||
| Teknikk | Mur, hvelv | ||
| Byggemateriale | Kleberstein | ||
| Mål | Hel lengde 40m, skip 23m, bredde 18m | ||
| Tårn | To vesttårn | ||
| Portal | Fire, sørportalen romansk, bevarte kapiteler | ||
| Kor | Gotikk 17mx10m | ||
| Skip | Midtskip, to sideskip | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Hollandsk, Hemisfære med stjernetegn, statuer av dyder. | ||
| Døpefont | 1865-1869, arkitekt Christie | ||
| Alter | Alterskap, sengotikk, Maria omgitt av helgener og apostler, laget 1470-80, Tysk | ||
| Diverse | Murmalerier i skip og sideskip, statuer av apostler i koret. Kirkens eksteriør er skadet av eksos og sur nedbør | ||
| Beliggenhet | |||
 Mariakirken i Bergen 60°23′56″N 5°19′25″Ø | |||
Mariakirken er den best bevarte middelalderkirke i Bergen. Domkirken og Korskirken er så endret at deres middelalderske form er vanskelig å påvise. Tårnfoten og korkapellet fra Nonneseter er bevart. Rester av øvrige middelalderkirker er påvist ved utgraving eller er sporløst forsvunnet.[6]
.jpg)
Tidlig i middelalderen (slutten av vikingtiden) gikk Vågens strandlinje minst 100 meter lenger inn, noen steder nesten til Øvregaten. Kjøpmannsgårdene på Bryggen ble stadig bygget lenger ut i Vågen slik at bryggekanten ble stadig lenger unna Øvregaten.[7] Bryggekanten har med tiden blitt flyttet stadig lenger ut i Vågen slik at området mellom gaten og sjøen var smalere i middelalderen enn i dag.[8] Mariakirken ble reist på en morenebanke knapt 45 meter fra sjøen og kirkegården gikk nesten til fjæren omtrent der Bryggens Museum slutter mot øst.[9] Mariakirken raget i middelalderen trolig høyt over den lave trehusbebyggelsen og handelsbodene langs Øvregaten og dannet det visuelle endepunktet for byens hovedgate.[10][11]
Hans-Emil Lidén antar at Korskirken og Mariakirken var byens opprinnelige hovedkirker. Begge ble etter normen orientert øst-vest, de ble bygget på et frittliggende, fremskutt og flatt område ved Vågen. De hadde store kirkegårder og øvrig bebyggelse og ferdsel innrettet seg etter kirkebyggene. Til sammenligning var Peterskirken liten, med liten kirkegård, tilpasset bebyggelse, eiendomsgrenser og gaten, og ikke orientert øst-vest. Bernt Lorentzen antok at byens kjerneområde var ved Mariakirken og at byen ekspanderte mot Vågsbunnen med Korskirken, mens forskning av Narve Bjørgo og Knut Helle tyder på byen vokste frem på disse to stedene samtidig.[12] Øystein Ekroll skriver at Mariakirken og Korskirken er jevngamle.[13] Nikolaikirken nevnes første gang i Heimskringla (Snorres kongesagaer) i forbindelse omkring 1160 og er den første Bergens-kirken som nevnes i sagaene.[14][15][16] Byloven tyder på at Nikolaikirken hadde et offisielt preg og den kan ha vært en hovedkirke i Bergens tidlig historie.[17][18] Like vest for Mariakirken var den lille Lavranskirken (10 x 8,4 meter, en av byens minste) og 60 meter sør for Mariakirken var Peterskirken (rester utgravd ved Schøtstuene).[19] De fleste middelalderkirkene i Bergen hadde enkelt rektangulært grunnplan uten særskilt utbygg for koret. Mariakirken og trolig Kristkirken var de eneste med basilikaform. I middelalderen var trolig korskirken størst (40 meter lang etter utvidelsen av kore), mens Korskirken var 39 meter lang. Mikaelskirken kan vært omkring 35 meter. Domkirken (Olavskirken i Vågsbunnen, da en fransiskanerkirke) er over 60 meter etter utvidelse.[20]
På slutten av 1100-tallet var det nesten sammenhengende bebyggelse mellom Holmen og Vetrlidsallmenningen. Rundt år 1300 strakk tettbebyggelsen seg til Domkirken.[21] Mariakirkens sogn er omtalt i kildene første gang i 1390.[22] Kirken ble overført til kongen etter at den siste tyske handelsstue var avviklet. Det ble holdt gudstjenester på tysk til 1868. St. Marias sogn opprettet i 1874 omfattet nordlige del av Øvregaten og sidegater.[23]
Utgravinger i 1974 under kirkegulvet avdekket spor av et eldre bygg, trolig en kirke.[23]
Studier av byggematerialer og utførelse har påvist tre byggetrinn i primærbygget: (1) eldste del av koret og sideskipsmurene til portalen på sørsiden. (2) bygging av tårnpilarene og arbeid på vestfronten. (3) fullføring med bygging av midtskipets øvre deler og tårnene.[24]
Opprinnelse og middelalder
Mariakirken regnes som den eldste intakte bygningen i Bergen.[25]:20[5] Øystein Ekroll omtaler Mariakirken og Korskirken som jevngamle.[3][26] Begge kirkebyggene regnes å være ferdige før begivenhetene omtalt i Sverres saga i 1181. Korskirken på sin side har vært skadet av branner flere ganger og lite av det opprinnelige er bevart. Mariakirken derimot har unngått de fleste branner siden middelalderen og har således vært lite endret siden 1270.[3][25] Bygget ble skadet ved brannen i 1198 og brannen i 1248.[11]
Ifølge arkitekturhistoriker Ole Egil Eide ble Mariakirken antagelig påbegynt noe etter Korskirken. Oppføring av Mariakirken ble innledet omkring 1140, mens Korskirken ifølge Eide trolig ble påbegynt i 1120 og var ferdig i 1150.[26] Utgravinger under Mariakirken har påvist grunnmur fra det som trolig var et tidligere kirkebygg[25] eller et påbegynt, uferdig bygg av stein. Kvadersteinene rundt portalen i nordre sideskip er av ujevn størrelse og form, og Hans-Emil Lidén tror at disse steinene er gjenbrukt fra et eldre bygg. Det er påvist store mengder kleberfliser på tomten noe som tyder på at kvadersteinene ble finhugget på byggeplassen.[27]
Det er ikke kjent hvem som bygget Mariakirken. Stilistiske elementer tyder på inspirasjon fra Nord-Italia eller Rhinens omland via Lund domkirke der stenhoggere fra kontinentet har kommet. Andre ornamenter er typiske for engelske bygg på 1100-tallet. Dette kan bety kirken er oppført i to perioder eller det kan bety at arbeidere fra forskjellige områder har arbeidet sammen.[28]
Etter brannen i 1198 fikk skipet trolig krysshvelv og korets hvelv ble trolig bygget opp på nytt i endret form. Veggene ble delvis revet og bygget opp igjen etter brannen. Det sørlige tårnet ble trolig bygget etter brannen i 1198 og forhøyet etter brannen i 1248 (begge tårnene ble da 27 meter høye målt til gesimsen).[29]
Den ligger ved nordenden av Øvregaten som er like gammel som byen og var byens Strete i middelalderen. I middelalderen var Mariakirken skilt fra kongsgården på Holmen av det fuktige området Veisan som senere ble gjenfylt.[3] De første kirkebyggene i Norge, trolig også i Bergen, var av tre. Bergens første steinkirke var Kristkirken på Holmen. I alt ble 18 steinkirker reist i middelalderen i Bergen (hovedsakelig i perioden 1120-1180) og bare 3 av disse eksisterer (Mariakirken, Korskirken og Domkirken).[25] I tillegg er tårnfoten fra Nonneseter klosterkirke bevart, klosteret lå utenfor byen.[27] Mariakirkegården var i byens første tingsted (frem til 1300-tallet) og Maria gildeskåle (forsamlingslokale) lå like ved.[28][30][11] Byloven av 1276 nevner Maria gildeskåle som sete for lagretten.[9]
Arkitekturhistoriker Hans-Emil Lidén skriver at Mariakirken må ha vært et ambisiøst prosjekt med basilikaform (tre skip) og to tårn i vestfronten. En slik utforming var vanlig bare for domkirker og store klosterkirker andre steder i Europa. Kirken var plassert sentralt i den daværende byen og med en storslått utforming, Lidén antar derfor at den var planlagt tidlig i byens historie og tenkt som byens hovedkirke. Vestfront med to tårn med forhall i mellom var vanlige i kongelige bygg, der kunne kongen ha en opphøyd plass på et galleri over forhallen. I muren over arkadebuene ble det lagt inn ganger i murverket med åpninger («triforieåpninger») mot midtskipet.[27] Kristkirken kan også ha hatt basilikaform.[31]
Hansatid
Kirken var sognekirke for de tyske kjøpmennene i Bergen mellom 1408 og 1766. Da ble den overdradd kongen etter at de siste bryggegårdene var blitt solgt. Etter den tid var den kirke for den tyske menigheten i Bergen til den i 1874 ble ordinær sognekirke.[5][28] På kart fra 1757 kalles den Tydske Kirke, og på kart fra 1864 er den angitt som St. Mariæ Kirke.[32] Martinskirken var på 1400-tallet sognekirke for sørlige del av Bryggen/Øvregaten. Menighetene var for en stor del inndelt etter grupper: tyske og norske, og de tyske var inndelt etter kjøpmenn og håndverkere. Nikolaikirken kan ha vært sognekirke for nordmenn som fortsatt bodde i området. Da tyske kjøpmenn etterhvert ble enerådende på Bryggen falt dette sammen med geografisk inndeling. Aslak Bolt lot i 1408 de tyske kjøpmennene overta forvaltningen av Mariakirken (med gods og inntekter) og fikk forslagsrett ved ansettelse av prester.[33] Martinskirken ble ikke gjenreist etter brannen i 1702 og da ble Mariakirken sognekirke for alle tyske kjøpmenn.[34]
Hansakjøpmennene tilegnet seg Mariakirken med makt i 1408, mens Bergens biskop hadde rett til å utpeke og avsette prester. Etter reformasjonen begynte tyskerne å velge prester selv, men underlagt norsk kirkelig og verdslig jurisdiksjon.[35] Flere av de tyske prestene anerkjente hverken lensherre eller biskop som styresmakt. Lojaliteten deres lå hos det hanseatiske kontoret. Presten Wolfgang Siegfried ved Mariakirken ble avsatt av kongen i 1587 på grunn av «slet Levned med Æden, Drikken, Skjænden og anden Letfærdighed», mens presten Johan Nyehoff til sist måtte bøye seg for biskop Schjelderup.[36] Mariakirken eide i 1350 13 gårder på til sammen 72 månedsmatbol og senere kom inntekter fra gårder på Bryggen og jordeiendom ved Øvregaten.[37] I 1767 oppgis at Mariakirken eide 6 gårder eller gårdparer i Osterfjorden og i Sunnfjord samt grunn i Bergen.[38]
Presten Melkior Pillegrim ved Martinskirken som tyskerne også brukte til sognekirke til 1702 da Martinskirken brant,[39] ble avsatt i 1559 og måtte dra hjem til Tyskland. En tredje kirke, Hallvardskirken, var fra 1321 sognekirke for de tyske skomakerne, men den sørget Christoffer Valkendorf for å ta tilbake som sognekirke også for byens øvrige befolkning fra 1559.[40]
Mot slutten av middelalderen gikk flere av kirkene i Bergen ut av bruk, trolig gjaldt det Lavranskirken, Peterskirken, Columbakirken (Steinkirken), Nikolaikirken og Mikaelskirken. På 1500-tallet, blant annet i forbindelse med reformasjonen, ble mange kirker nedlagt og en del revet. På slutten av 1500-tallet var fire kirker i bruk i Bergen, to norske og to tyske. Nykirkens gjenreising i 1756 var det første vesentlige sognekirke oppført etter middelalderen.[41]
Mariakirken unngikk brannen i 1702 etter innsats av kommandanten på Bergenhus. Korskirken og Domkirken ble repartert etter omfattende skader.[42]
Nyere tid
I 1859 ble tårnet mot sør revet.[43] Bygget ble restaurert under ledelse av Christian Christie 1863-1876.[11] Kirken stod med ett tårn frem til 1876 da det nye var på plass.[44][45][46]
Mariakirken ligger bak den nordligste delen av Bryggen som brant ned til grunnen i 1955.[5]
Mellom 2010 og 2015 var kirken stengt for renovering. Arbeidet kostet omkring 120 millioner kroner.[47] Bakgrunnen for renoveringen var blant annet frykt for at det ene tårnet skulle rase sammen. Forvitringen av bygget skyldes blant annet forurensing og vibrasjoner fra trafikken rundt.[48]
- Historie
Mariakirken med 1 tårn under rehabilitering på 1860-tallet, fasaderekken langs Øvregaten bak. oppbevart ved UiB
Utsnitt av Scholeusstikket, med (C) «S. Marien, der Teutschen kaufleut kirch».
Mariakirken tegnet av J. J. Reichborn i 1768.
Mariakirken, da kalt Tyskekirken, på et foto fra 1800-tallet.
Restaurering av tårnene avsluttes våren 2013.
.jpg)
Den eksisterende kirken er et langhus på 23 x 18 meter utvendig og et kor på 10 x 17 meter (opprinnelig 10 x 10 meter). Bygget avviker 20° fra øst-vest orientering.[23] Mariakirken, Korskirken og Nonneseters klosterkirke ble trolig bygget av håndverkere fra samme miljø.[49]
Stil og utforming
Kirken er en basilika: Den har et langhus med et høyt midtskip og to lavere sideskip med separat tak.[28] Denne utformingen er typisk for middelalderske katedraler. Midtskipsmurene har arkaderekker med pilarer forbundet med buer, og triforieganger inne i murverket med todelte åpninger inn mot kirkerommet. Det er ikke klerestorievinduer over triforiegangene, slik det vanligvis er i en basilika.[50] Det er klerestorievinduer bare i muren mot sør. Slike vinduer gir kirkerommet i en basilika det typiske overlyset. Vinduene er på innsiden sperret av midtskipshvelvene noe som tyder på at hvelvene ikke er opprinnelige.[28]
Mariakirken er antatt å være bygget en gang på 1100-tallet, sannsynligvis mellom 1130 og 1170. Den har brent ved bybrannene i 1198 og 1248. Etter 1248 ble koret forlenget. Det opprinnelige koret er den delen som ligger vest i koret. Den tilhører klassisk romansk som var dominerende bygningstradisjonen i Bergen på 1100-tallet. Denne typen ble utviklet i Nord-Italia på 1000-tallet og spredt nordover via Tyskland og Lund. Lund domkirke som er i samme stil, var Norges erkebiskopkirke (1104–1152) da Mariakirken ble bygget.[50] Etter brannen i 1248 ble koret forlenget i gotisk stil som på dette tidspunktet ble innført i Bergen.[3] Øvregaten gjør fortsatt en liten sving rundt hjørnet av Mariakirkens kor som ble utvidet etter brannen i 1248. Korets hjørnet er konkret nevnt i byloven.[51]
Stein og murer
Mariakirken er for en stor del bygd av kleberstein, dels av gneis og kvartsitt. Det fantes på 1100-tallet 17 ulike klebersteinsbrudd i Hordaland, og det er identifisert fem ulike typer kleberstein i Mariakirkens originale murverk. Klebersteinsbruddet Urda på Bømlo har levert to typer kleber. Lyse klebersteinsbrudd ved Lysekloster har levert mye stein, mens noe er fra Hana i Vaksdal.[52] Det kan være hentet kleberstein fra Lindås, Os og Samnanger. De eldste delene har trolig best kvalitet, en brunaktig karbonatrik kleber. Enkelte steder, blant annet i tårnene, er det brukt grønnskifer i stedet. I blant annet koret (innvendig og utvendig på korets eldste del) og sørlige sideskip er det brukt fine, store kvadersteiner (opp til 1,5 meter lange og 50 cm høye). Disse og andre bygningsdetaljer, blant annet portalen på det sørlige sideskipet, tyder på at det var håndverkere med bakgrunn fra Lund domkirke som utførte arbeidet på Mariakirken og andre steinkirker i Bergen på 1100-tallet.[27] Øystein Ekroll beskriver håndverket som ypperlig med bruk av store kvadersteiner, blindbuefriser under gesimsen og attisk baseprofil kjent fra klassiske greske templer.[3] Sidskipene har 1,1 meter tykke murer, midtskipene 1,4 meter, koret 1,5 meter tykke vegger, tårnfotmurene 1,7 meter og vestfrontmuren 2,2 meter.[53] Kvadermurverket er generelt presist utført med tynne fuger, mens enkelte steder i Mariakirken er det bredere fuger der steinene er av ujevn kvalitet.[54]
- Bygningen
Mariakirken sett fra sørsiden
Mariakirken
Mariakirken fra en annen vinkel
Sørveggen med portalen
Sørportalen med den enslige marmorsøylen lengst til høyre
Portal i nordlig sideskip, tusjtegning av Johan Meyer, 1897
Portal på korets nordside, tusjtegning av Johan Meyer, 1897
.jpg)
.jpg)
Portaler og tårn
Tårnene har samme bredde som sideskipene og midtskipet går helt ut til vestfronten, området mellom tårnene (forhallen) ble skilt fra resten av rommet med trinn lavere gulv. Opprinnelig var vestfronten tenkt sammensatt av to kvadratiske tårn og mellom disse skulle det være en forhall litt smalere enn midtskipet. Vestportalen er den enkleste av kirkens portaler og Lidén skriver at den har et uferdig preg.[27] Tårnene er trolig opprinnelige og de ble reparert etter brannen i 1248. Vestfronten med to tårn er typisk for katedralarkitektur og ingen annen norsk sognekirke fra middelalderen har en slik vestfront. Opprinnelig var vestfronten uten inngang og en gang i middelalderen ble det slått hull i veggen og tilføyd en vestportal mellom tårnene.[28] Kirken kan også ha vært planlagt med ett sentralt tårn i vest slik det er vanlig i Norge og denne planen kan ha blitt fraveket etter at muringen av fundament begynte.[55]
Kirken har fire portaler i forskjellige stiler og utforming. Den vakreste er den senromanske sørportalen. Den har bevart store deler av dekoren, og er en av de rikeste romanske portalene i Norge. I kapitelene finner to små løver med felles hode. Portalbuen har tannsnittbord og innenfor den en romansk rankefrise.[50] Den er i fransk eller fransk-engelsk preg til forskjell fra portalene i Nidarosdomen og Stavanger domkirke som har engelsk stil.[28] I sørportalen finnes bygningens eneste marmorsøyle; kanskje fra bruddet på øyene i Nordåsvannet.[56] Portalen stikker 22 cm utenfor murveggenes ytre flate.[57]
Portalen i nordre sideskip er stilistisk eldst: Den har en rett overligger og den dekorative innrammingen flukter med ytterveggen. Portalen i korets nordmur trapper av inn over i tre nivåer slik at selve døråpningen ligger omtrent midt i muren, en utforming som er vanlig norske middelalderkirker.[28]
Det vestlige rundbuede vinduet i sørmuren i koret er eneste bevarte romanske vindu i Bergen. De andre vinduene i kortilbygget har gotisk stil.[58]
- Sørportalen
Mariakirken i Bergen, sørportal
Kapiteler sørportalen
Kapiteler sørportalen
Kapitel sørportalen
I kirkerommet på midtskipsmurene er det kalkmalerier fra 1400-årene. Disse ble oppdaget rundt 1930. Av de kalkmaleriene som er funnet, er Kristi himmelfart, Dødens triumf, Pinseunderet og Korsfestelsen. Det sistnevnte er forholdsvis godt bevart, og det er omtrent hundre år yngre enn de andre, fra 1500-årene. Maleriene er i tildels så dårlig stand at det er vanskelig å se nede fra kirkegulvet. Over korbuen henger et krusifiks som trolig ble plassert der av kjøpmenn i Gullskoen rundt 1550.[5][28] Sideveggene i skipet har arkadebuer og triforium, men klerestorium mangler.[50]
- Interiør
Elevasjon
Kalkmaleri av Jesus på korset
I 1634 fikk Mariakirken 15 legemsstore apostelstatuer med friske farger. Statuene er laget av Søffren Oellssen fra Odense og er av de tolv apostlene, samt Paulus, Moses og døperen Johannes. I kirken finnes det et votivskip, epitafium og en rekke malerier.[5] På 1600-1700-tallet ble veggene dekket med malerier for en stor del epitafier (minnetavler) og mange av disse ble fjernet ved restaureringen i 1860-årene. Maleriene fra den tiden har nordtysk eller nederlandsk preg. Blant annet henger det bilde av kirkens første protestantiske prest Johannes Nyehoff (1548-1573). Lambert van Havens maleri av prestefamilien Lammers er et sentralt verk i vestnorsk kunst på 1600-tallet. Elias Figenschous bilder i kirken representerer tidlig barokk i Bergen.[59][28] Votivskipet antas å være fra 1610.[60] På gulvet er det gravsteiner over tyske kjøpmenn og prester fra 1500-1700-tallet; steinene ble samlet og lagt i koret på 1930-tallet. Ved sørmuren står en korstol fra 1589 og en bibel trykket i Nürnberg i 1692.[28]
- Inventar
Votivskip
Epitafium
Maleri fra 1676
Maleri fra 1678
Alterskap
Mariakirken har – i likhet med Ringsaker kirke – et av de vakreste alterskapene som finnes i noen norsk kirke. Det er antakelig laget i Lübeck på slutten av 1400-tallet og er typisk for denne perioden. Det er tredelt, og når det er åpent, ser vi inn i en fremstilling av himmelen. Dette ser vi, fordi der er gullgrunn bak figurene som omgir dem med et himmelsk lys. I midten finner vi Maria med barnet. Rundt henne er Olav den hellige, under ham Antonius. På den andre siden finner vi de hellige Katarina av Alexandria og under henne Dorotea av Cesarea i Kappadokia. På fløyene finner vi alle apostlene, unntatt Judas som er erstattet med Paulus. Når skapet er lukket finner vi malerier på baksiden med Jesu fødsel, De vise menns tilbedelse av Jesusbarnet, Birgittas visjon slik hun fikk den på er pilegrimsreise til Betlehem i 1372, og den såkalte Gregormessen. Korsfestelsesscenen over er en senere tilføyelse. Fløyene kan svinges slik at skapet åpnes og lukkes; etter tradisjonen var det åpent bare ved høytider. Baksiden av fløyene har fire enklere malerier som er synlige når skapet er lukket.[50][28][61]
- Alterskap
Mariakirken i Bergen, interiør med alterskap
Alterskapet
Prekestolen
Mariakirken fikk i 1676 en meget særpreget prekestol gitt til kirken av noen av byens hanseatiske kjøpmenn. Det er ukjent hvem som laget den og hvor den ble laget. Prekestolen er laget i til dels eksotiske materialer, blant annet skilpaddeskinn, og det regnes med at den er av hollandsk opprinnelse. I taket på prekestolen er det en gullkule som skal representere Jorden og en himmelhvelving med bl.a. stjernetegnene inntegnet. Selve prekestolen er dekorert med de kristne dyder i form av 8 (opprinnelig 9) kvinneskikkelser.[62] Prekestolen består av selve stolen med trapp og en baldakin med kristusfigur.[28]
- Prekestolen
Prekestolen
Prekestolhimlingen
Orgelet
Mariakirkens menighet var fullt fornøyd med orgelet sitt, da plutselig den tysk-evangeliske menigheten i Oslo tilbød Bergen kommune et nytt orgel til Mariakirken til Festspillene i mai 1974. Tidsfristen var meget knapp, men tyskerne ville betale for innkjøp av orgel og frakten, så lenge Bergen kommune betalte for monteringen. Arkitekt Sverre Fehn ble tildelt oppdraget med å inkorporere det nye orgelet i bygningen. Fehn tegnet en spiraltrapp opp til galleriet for å speile prekestolens trapp, men tilpasningen til det gamle bygget var svært krevende, og han leverte tegningene for sent. Bergen kommune anså seg da fritatt fra å betale, og Fehn måtte true med rettssak. Da orgelet ankom, viste det seg å være bygd for en mye større kirke, og uten hensyn til Fehns anvisninger. Direktøren for Vestlandske kunstindustrimuseum, Peter Anker, skapte avisoverskrifter ved å kalle det nye orgelet for «en voldtekt mot kirken», og riksantikvar Roar Hauglid påpekte at kommunen skulle ha rådført seg med ham i forkant. Også Ap-politiker Kristen Hatlevik i Bergen formannskap og bystyre kalte saken «en skandale» og uttalte: «Det nye orgelet har hittil kostet Bergen kommune 667.000 kroner.» Kommunen var blitt forespeilet at den skulle betale kr 145.000 og den vesttyske kirken 168.000 D-mark. Saken endte med at det nye orgelet ble demontert.[63] Et nytt orgel var først på plass i Mariakirken i 2015.[64]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
