Orden (biologi)

Orden (Latin: ordo) er en kategori brukt i den biologiske systematikken; en orden kan omfatte én eller flere beslektede familier, og én eller flere beslektede ordener sammenfattes som klasse.

De taksonomiske nivåene i biologisk klassifikasjon.

Bruk av ordner i systematikken

Ordner er større enheter enn de mer kjente familiene. For dyregrupper som ikke er så godt kjente i detalj, slik som for eksempel insekter, utgjør ordnene lett kjennelige grupper slik som biller, sommerfugler og øyenstikkere. I botanikken har det vært liten allmenn aksept for klassifisering på ordens-nivå før med innføringen av APG III-systemet i 2009, som grupperte det før kjente plantefamiliene inn i fylogenetisk baserte ordner.^[1]

Hva som hører til og ikke hører til en orden bestemmes av en taxonom, det samme gjelder om en orden anses som gyldig eller ikke. I noen grupper er det ingen enighet om inndelingen av organismer, med flere konkurrerende systematikker, mens andre andre ordner er nær universelt aksepterte og brukes av de fleste som jobber i feltet.^[2] I fylogenetisk nomenklatur brukes vanligvis ikke formalkategoriene i det hele tatt.^[3]

De fleste ordner av blomsterplanter oppsto i kritt

Det er ingen universelle regler å avgjøre hva som utgjør en orden, men ofte vil det være en viss konsistens innad i de forskjellige klassene. For eksempel representerer de fleste ordner av blomsterplanter og pattedyr grupper som oppsto i kritt.^[4][5] De tre ordnene av moderne amfibier oppsto i perm.^[6] Opprinnelsen til ordnene av insekter er derimot spredt over hele mesozoikum og med noen så langt tilbake som karbon.^[7]

Navn og ordstammer på ordner

Vitenskapelige navn for planteordener dannes ved at roten på typusslektens navn får endelsen -ales. Ordenen som omfatter rosefamilien og beslektede familier heter for eksempel Rosales, etter typeslekten Rosa. Underordener har endelsen -ineae.^[8] I zoologien fins det ikke tilsvarende regler, selv om de fleste insektordener slutter på -ptera (gr. vinge) og mange virveldyrordener (særlig blant fugler og beinfisker) slutter på -formes (gr. formet som).

Noen kjente ordner

Ikke alle ordner er like kjente eller enkle å identifisere i felt. Ordnenen av pattedyr ble tidlig beskrevne og er lett gjenkjennbare, mens ordner av blomsterplanter i APG III-systemet i stor grad er basert på genetiske markører, og kan ofte være vanskelig å se at hører sammen ut fra ytre karaktertrekk.^[9] Nedenfor er noen eksempler på forholdsvis lett identifiserbare og kjente grupper som er relativt allment ankerkjent som ordner i systematikken.

Pattedyr Primater Flaggermus Gnagere Insektetere Hovdyr Klovdyr Rovdyr Sjøkyr

Fugler Strutsefugler Andefugler Duefugler Storkefugler Uglefugler Haukefugler Papegøyefugler Spurvefugler

Krypdyr Krokodiller Skjellkrypdyr Skilpadder Broøgler Amfibier Springpadder Salamandere Ormepadder

Insekter Døgnfluer Øyenstikkere Gresshopper Lopper Vepser (veps, bier og maur) Tovinger (fluer og mygg) Biller Sommerfugler

Blomsterplanter (AGP-III systemet) Rosales Roseordenen Asterales Kurvplanteordenen Nymphaeales «Vannliljeordenen» Gentianales «Søtrotordenen» Nakenfrøede planter Bartrær Konglepalmer Ginkgoales

Se også

• Liste over fugleordener
• Liste over planteordener.

Referanser

1. Miller, J.M. (2016). «Evolution of Mesozoic Angiosperms». Gigantopteroid.com. Arkivert fra originalen 24. oktober 2016. Besøkt 22. november 2016.
2. Tobin, Allan J.; Dusheck, Jennie (2005). Asking About Life. Boston: Cengage Learning. s. 403-408. ISBN 978-0-030-27044-4.
3. Gauthier, J. A. 1994. The diversification of the amniotes. Pp. 129–159 in: D. R. Prothero & Rainer R. Schoch (eds): Major features of vertebrate evolution. Paleontological Society.
4. Bell, C. D.; Soltis, D. E.; Soltis, P. S. (19. juli 2010). «The age and diversification of the angiosperms re-revisited». American Journal of Botany. 97 (8): 1296–1303. doi:10.3732/ajb.0900346. Besøkt 22. november 2016.
5. Springer, M.S.; Murphy, W.J.; Eizirik, E.; O'Brien, S.J. (27. januar 2003). «Placental mammal diversification and the Cretaceous-Tertiary boundary». Proceedings of the National Academy of Sciences. 100 (3): 1056–1061. doi:10.1073/pnas.0334222100. Besøkt 22. november 2016.
6. San Mauro, D. (2010). «A multilocus timescale for the origin of extant amphibians». Molecular Phylogenetics and Evolution. 56: 554–561. PMID 20399871. doi:10.1016/j.ympev.2010.04.019.
7. Wiegmann, B.M.; Trautwein, M.D.; Kim, J-W.; Cassel, B.K.; Bertone, M.A.; Winterton, S.L.; Yeates, D.K. (2009). «Single-copy nuclear genes resolve the phylogeny of the holometabolous insects». BMC Biology. 7 (1): 34. doi:10.1186/1741-7007-7-34. Besøkt 22. november 2016.
8. International Code of Nomenclature for algae, fungi, and plants (Melbourne Code) adopted by the Eighteenth International Botanical Congress Melbourne, Australia, July 2011. Regnum Vegetabile 154. A.R.G. Gantner Verlag KG. 2012. ISBN 978-3-87429-425-6.
9. Simpson, M.G. (2010). Plant systematics (2. utg.). London: Academic. s. 182. ISBN 978-0-12-374380-0.

Eksterne lenker

• Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata

Wiktionary: Orden (biologi) – ordbokoppføring