From Wikipedia, the free encyclopedia
Omajademoskeen (arabisk: (جامع بني أمية بحلب Jāmi‘ Bani Umayah Bi-Halab) eller Den store moskeen i Aleppo (arabisk: جامع حلب الكبير Jāmi‘ Halab al-Kabīr) er den største og eldste moskeen i Aleppo i Syria. Den ble reist mellom år 1000 og 1300. Den ligger i gamlebyen i Aleppo som er ført inn på UNESCOs liste over verdensarv.[1][2] Den høye, kvadratiske minareten er et landmerke i byen.[3] Moskeen ble sterkt skadet under borgerkrigen i Syria i 2012[4][5] blant annet falt minareten ned.[6]
Omajademoskeen i Aleppo | |||
---|---|---|---|
Land | Syria | ||
Sted | Aleppo | ||
Kart | |||
Omajademoskeen i Aleppo 36°11′58″N 37°09′25″Ø | |||
Omajademoskeen ble først reist tidlig på 700-tallet. Den nåværende bygningen ble reist på 1000- til 1300-tallet. Minareten stod ferdig i 1090 under Seldsjukkriket.[2] Minareten hadde en kvadratisk form ulikt den vanlige runde eller sylindriske formen. Den var 45 m høy og dekket av arabisk tekst, og var et landmerke i Aleppo. Moskeen har inngang fra Aleppos souk.[3]
Ifølge tradisjonen er det levningene av Sakarja, far til Johannes som oppbevares i en sarkofag i moskeen[7] og omtales på arabisk også som Sakarjas moske.[8]
Moskeen har likhetstrekk med Den store moskeen i Damaskus[9] som den etterlignet eller som byggherren forsøkte å overgå.[10] Den store moskeen i Córdoba, «La Mezquita», hadde også Den store moskeen i Damaskus som forbilde og ble bygget etter at umajjadene erobret Den iberiske halvøy.[11]
På 1000-tallet kontrollerte Mirdasid-dynastiet byen og bygget en fontene med kuppel på gårdsplassn.[12] Minareten ble reist i sultan Tutush Is regjeringstid. Abu'l Hasan Muhammad, den sjiaislamske kadi, sørget for å få minareten bygget.[13] Minareten er delvis inspirert av senantikk arkitektur.[14] Minareten ble utformet av den lokale arkitekten Hassan ibn Mukri al-Sarmani og er inndel i fire felt med ulikt innhold.[8] Mesteparten av moskeens arkitektoniske og stilistiske element skriver seg fra Zangidenes og Ajjuibidenes periode.[9] Moskeen brant ned i 1169 og ble endret fullstendig (med unntak av minareten) ved Nūr ad-Dīns gjenoppbygging. Senere ombygginger har i sin tur erstattet mesteparten av arbeidene utført under Nūr ad-Dīn.[8]
I hellenistisk tid var stedet byens agora,[15] og i kristen tid var det tomt for Sankta Helena-katedralen.[2] Det første bygget ble reist under umajjadene. Det ble trolig fullført av Sulaymān ibn ʿAbd al-Malik,[9] og kan ha blitt påbegynt av Al-Walīd I som ifølge tradisjonen skal ha brukt materialer fra en tidligere kirkebygning. Deres bror Maslama ibn Abd al-Malik kan også ha stått bak oppføringen.[16] På grunn av etterfølgende ødeleggelser og gjenoppbygging/ombygging er ingenting igjen av det opprinnelige moskebygget. Restene av katedralen ble brukt av kristne lenge etter at moskeen ble bygget i katedralens kirkegård/hage. I 1124 ble restene av katedralen tatt over av Aleppos kadi og omgjort til madrasa som gjengjeldelse for korsfarernes fremferd mot muslimer.[8]
I oktober 2012 ble Omajademoskeen rammet under kamphandlinger mellom grupper fra Den frie syriske armé og Den syriske hæren under Den syriske borgerkrigen. Bashar al-Assad erklærte at moskeen skulle være reparert innen utgangen av 2013.[4]
Opprørere inntok moskeen tidlig i 2013 og var midt i et område med intense kamper våren 2013. Opprørere og regjeringshæren var bare 200 meter fra hverandre.[17] Under nye kamphandlinger i april 2013 ble minareten fra 1090 rammet av en granat og rasert. Øyenvitner antyder at det ikke nødvendigvis var et direkte treff som fikk den slanke minareten til å falle.[6] Moskeens nordvestlige veggen ble også ødelagt. Regjeringshæren skyldte på opprørere, opprørerne skyldte på regjeringshæren. Opprørerne hadde forskanset seg inne i moskeene under kampene om Aleppo og moskeens vegger dekket av kulehull[7] Snikskyttere holdt til minareten.[3]
Kuppelen i moskeen har også rast ned. Etter al-Assads regime gjenerobret området i desember 2016 foreligger planer om å gjenreise moskeen og andre sentrale historiske bygg i byen.[18] Ramzan Kadyrov og Tsjetsjenia støtter gjenreisingen.[19] Ifølge Haaretz står Putin bak Kadyrovs engasjement for moskeen og er et tiltak for å styrke Russlands nærvær i Syria.[20] På grunnlag av fotodokumentasjon fra 2010 har minareten blitt rekonstruert digitalt i detalj.[1]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.