Oldtiden
From Wikipedia, the free encyclopedia
Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning. Ordet oldtid benyttes bare om Europa, Asia og Nord-Afrika, det vil si de områdene som tilhørte eller var i kontakt med de tidlige sivilisasjonene. Selv om oldtiden er definert slik, levde de fleste folkeslag fremdeles på steinaldernivå. Det er også en overlapping mellom oldtiden og bronsealderen. Flere av oldtidsrikene var på bronsealderstadiet, og i de nordiske landene regner man gjerne at oldtiden varer frem til begynnelsen av vikingtiden rundt år 800.
Oldtidens historie er studiet av skriftlige fortiden,[1] fra begynnelsen av nedtegnet menneskelig historie og fram til tidlig middelalder. Tidsrammen for nedtegnet historie er løselig 5000 år, med kileskrift, de eldste former for logisk og sammenhengende skriving, fra den urlitterære perioden rundt 3000 f.Kr.[2] Dette er begynnelsen på historie, i motsetningen til forhistorie, i henhold til definisjonen som historikere benytter.[3]
Begrepet antikken er ofte benyttet for å referere til oldtidens historie i den gamle verden ettersom det er begynnelsen på dokumentert gresk historie i 776 f.Kr. med den første olympiade. Dette er løselig i overensstemmelse med den tradisjonelle dato for grunnleggelsen av Roma i 753 f.Kr., begynnelsen på historien for oldtidens Roma, og begynnelsen på den arkaiske periode i oldtidens Hellas. Selv om de avsluttende datoer for oldtidens historie er diskutabel er det vanlig at vestlige historikere benytter avslutningen på Romerriket i 476 e.Kr.,[4] stengingen av Platons akademi i 529 e.Kr.,[5] datoen for keiser Justinian I den stores død i 565 e.Kr.,[6] framveksten av islam,[7] eller begynnelsen på kongedømmet til Karl den store,[8] som slutten på oldtiden og antikken i europeisk historie.
I India omfatter perioden av den tidlige perioden til de midterste kongedømmer,[9] og i Kina opp til tiden til Qin-dynastiet som inkludert.[10]