Nærøydalen

Nærøydalen er et dalføre i Vestland. Dalføret går omtrent fra Stalheim i Voss kommune til Nærøyfjorden med strandstedet Gudvangen i Aurland. I dalbunnen renner Nærøydalselvi som har tilførsel fra Stalheimsfossen, Sivlefossen og Jordalselvi. Stamveien mellom Oslo og Bergen, E16, går gjennom dalen. Fra Stalheim går gamlevegen Stalheimskleivi i 14 hårnålssvinger ned til dalen. I foten av Jordalsnuten er det gruver der det blir det brutt anortositt. I 2022 lå årsproduksjonen på rundt 500.000 tonn. Nærøydalen ligger i tilknytning til Nærøyfjorden landskapsvernområde og ble oppført på Unescos verdensarvliste som del av Vestnorsk fjordlandskap i 2005. Dalen fra Stalheim til Gudvangen ligger innenfor verdensarvområdet.^[1][2] På den legendariske skituren fra Bergen via Voss til Kristiania, tok Fridtjof Nansen seg ned fra Stalheim til Gudvangen for å ta båten til Lærdal.^[3]

Utsikt fra Stalheim ned Nærøydalen med fjelltoppen Jordalsnuten til venstre.

Helland omtaler fjorden som «Nærødalen» eller «Nereimsdalen».^[4]

Høie og mægtige fjeld omgiver disse fjorde og fjorddale, der hører til de mærkeligste egne i Sogn. (...) Af Nereimsdalen, der gaar op fra Nereimsfjorden, ligger kun den nederste del i Nordre Bergenhus amt. Steile og høie fjelde begrændser denne trange dal, der paa begge sider har svære urer og skred af labradorsten, hvis farve giver fjeldene og skredene den lyse farve, saa man kunde paa sine steder tro, at det var kridtfjeld.

Amund Helland (1901, s. 44^[4])

Pludselig stansede jeg; – Veien blev med et ligesom borte fremfor Foden. Vi stod lige foran og saa lige lukt ind i Fjeldkløften med et styrtende Svælg ret nedfor.

Aldrig havde det kunnet falde mig ind, at gjennem denne Kløft bar Veien til Gudvangen; men nu saa det næsten saa ud. Jeg vendte mig til den anden, som kom efter; – jo det var rigtig, nede i Bunden gik Veien, og vi befandt os paa Toppen af Stalheimskleven ved Enden af Nærødalen.
Jeg saa mig rundt, – og aldrig skal jeg glemme, hvad jeg saa; et mer vildt, et mer storslagent Syn kan ikke tænkes. Ret foran skjærer Nærødalen sig nedigjennem med sine lodrette Fjeldsider, udover disse paa alle Kanter styrter Fjeldbækkene stivfrosne i sine grønblaa Vinterdragter.

Fridtjof Nansen En Skitur fra Voss til Kristiania. (1884)^[5]

Nærøydalen i kunst

• 
  Stalheimskleiva og Nærøydalen, tegning trykt i Norge fremstillet i Tegninger (1848)
• 
  Peter Frederik Wergmann: Norge, fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen (omkring 1836)
• 
  J.C. Dahl, olje på lerret, 1821, Thorvaldsens Museum
• 
  Godtfred Rump olje på lerret, 1856, Aros Kunstmuseum

I Nærødalen

I Nærødalen er veien trang
og skummel og vild at vandre.
Med trudsel over den dybe vang
staa fjeldene mod hverandre;
i dybet ved elven er natten lang.

Men Jordalsnuten, den glatte Koll,
har her den høieste Vælde;
den ligner et Taarn, den huser en Trold,
som raader for Fielde,
og hviler i Kollen paa Kobberskjold.

Welhaven (1845)^[6]

Galleri

• 
  Nærøydalen sett fra Gudvangen og oppover.
• 
  Gudvangen og Nærøydalen sett fra Nærøyfjorden.
• 
  Europaveg 16 gjennom dalen.
• 
  Ferskt skred av lys stein, 2009
• 
  Stalheimskleivi ca. 1910, med Stalheim Hotel på toppen.

  Foto: Ukjent/Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Referanser

1. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Forvaltningsplan for vestnorsk fjordlandskap, delområde Nærøyfjorden Arkivert 2015-05-04, hos Wayback Machine., Rapport nr 1, 2008, kart s. 116.
2. Slinde, Ingeborg Grindheim (25. mai 2023). «Unesco vil fjerne gruvedrift i verdsarvfjorden Nærøyfjorden i Sogn». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 28. mai 2023.
3. DNTs årbok 2008. Oslo: Den norske turistforening.
4. Helland, Amund: Topographisk-statistisk beskrivelse over Nordre Bergenhus amt. Den almindelig del. i serien Norges land og folk, 1901.
5. http://www.bokselskap.no/boker/skiturfortellinger/nansen_1
6. J.S. Welhaven: Nyere Digte. Christiania: J. Dahl, 1845.