Næringsliv
selskap eller annen organisasjon som driver kommersiell, industriell eller profesjonell virksomhet / From Wikipedia, the free encyclopedia
Næringsliv er betegnelsen på summen av bedrifter og næringsdrivende som produserer varer og tjenester i et land. Næringslivet brukes språklig både om summen av bedriftene i et land, og om summen av (ledende) ansatte i de produserende bedriftene. Begreper som «næringslivets krav» og «næringslivets interesser» vil normalt beskrive interessene til eierne i bedriftene og de selvstendig næringsdrivende, i motsetning til de ikke-eiende lønnstakerne i de samme bedriftene. Offentlige virksomheter som sykehus, skoler, osv., regnes heller ikke til næringslivet, med unntak av statseide bedrifter som ellers opererer i et marked.
Næringsvirksomhet er etablering, utvikling og drift av en virksomhet (organisasjon) også kalt bedrift, firma, foretak eller selskap som bruker ressurser for å frembringe et økonomisk resultat. Virksomheten kan være basert på utvinning eller bruk av naturressurser, på produksjon, handel, håndverk eller andre produkter eller tjenester. Mange virksomheter driver i tradisjonelle bransjer med produkter og tjenester som dekker daglige behov hos vanlige forbrukere, mens andre utvikler produkter eller forretningskonsept som er nisjepregede eller oppdragsbaserte. All forretningsmessig virksomhet er avhengig av akseptable driftsbetingelser og næringsmiljø.
Felles for de fleste virksomheter er at de orienterer seg mot produkter eller tjenester som er attraktive for kunder og potensielle kunder og ofte konkurrerer intensivt for å øke eller opprettholde markedsandeler. Virksomheten krever økonomiske ressurser, organisering, kompetanse, kvalifikasjoner og tidshorisont sett i forhold til målene for virksomheten. Formelle, juridiske krav til måten næringsvirksomheten drives på fremgår av lover, forskrifter og bestemmelser om firma, selskapsform, regnskap og arbeidsmiljø.
Formelt ledes alle virksomheter i det daglige av en daglig leder som kan ha tittel av administrerende direktør, disponent, daglig leder mv.
Næringsvirksomheten i verden er i en hurtig utvikling som fører til store forandringer. Teknikk som maskiner og databehandling gir radikalt nye praktiske betingelser på nesten alle områder, ikke minst i næringslivet. Verden er i en teknologisk revolusjon som hurtig endrer faktorer som infrastruktur og selskapsrelasjoner.
I det postindustrielle samfunnet har tertiærnæringenes andel av BNP økt i en lang rekke land. I avanserte og urbane stater som Singapore og Hongkong kan tjenestenæringene utgjøre mer enn 90 prosent av sysselsettingen. I tradisjonelle landbrukssamfunn som landene i Sahel-beltet, kan primærnæringene ofte utgjøre mer enn 90 prosent av sysselsettingen. Den industrielle revolusjon på 1800-tallet innebar en sterk transformasjon av økonomien, ved at kapital og arbeidstakere forlot landbruket og fant nytt utløp i industrien. Med den såkalte andre industrielle revolusjonen på 1900-tallet ble tjenesteyting ledende, anført særlig av finansnæringen, transport og reiseliv, og senere IKT-næringen. I etterkrigstiden har tjenesteytende næringer inntatt en ledende stilling i avanserte økonomier.