Nyingma
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nyingma (THL og tibetansk pinyin; tibetansk: རྙིང་མ་; wylie: rnying ma; Lhasadialekt: [ɲiŋma]; tradisjonell kinesisk: 寧瑪派 og 紅教; forenklet kinesisk: 宁玛派 og 红教, pinyin: níngmǎpài og hóngjiào) eller ngangyur (tibetansk: སྔ་འགྱུར་རྙིང་མ།; wylie: snga 'gyur rnying ma; Lhasadialekt: [ŋaɲɟu]) er den eldste av de fire retninger innenfor tibetansk buddhisme. Tilhengere av denne retningen kalles nyingmapa.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c9/Samye_Tibet.jpg/640px-Samye_Tibet.jpg)
Nyingma betyr «den gamle» og ngangyur betyr «den gamle skole» eller «skolen av de gamle oversettelser». Skolen er grunnlagt på de første oversettelser av buddhistiske skrifter fra sanskrit til gammeltibetansk fra det 8. århundre frem til tidlig i det 11. århundre. Det tibetanske alfabetet og tibetansk grammatikk ble skapt for dette formålet.
I det 11. århundre oppstod skolene kagyu og sakya, og i begynnelsen av det 15. århundre oppstod skolen gelug eller «gulhattene». Disse tre skolene er samlet kjent som «de nye tradisjonene» (sarma), fordi de foretok deres egne (og nye) oversettelser av enkelte av tantratekstene til klassisk tibetansk.
Mellom år 775 og 799 ble Samye bygd i det som i dag er prefekturet Shannan. Samye var Tibets første buddhistiske kloster (gompa). Det ble innviet i året 814 av den tibetanske kongen Trisong Detsen (ཁྲི་སྲོང་ལྡེ་བཙན, 742–797), den indiske munken Śāntarakṣita (शान्तरक्षित, 725–788) og den tantriske mesteren Padmasambhāva (पद्मसम्भाव). De syv første tibetanske buddhistiske munker ble viet som munker i Samye. Klosteret var sentrum for et omfattende oversettelsesarbeide av indiske sūtraer og tantraer som var kjent i India på denne tiden, og som senere ble innlemmet i den tibetanske buddhistiske kanon. Nyingma har imidlertid sin egen tekstsamling – Nyingma Gyübum, bestående av tekster som for det meste er utelatt fra Kangyur og Tengyur.
Et særpreg med nyingma er terma eller «skjulte skatter». Dette er tekster som angivelig skal ha blitt gjemt bort for å beskyttes og bevares for senere tider. Den mest avanserte av denne esoteriske lære er dzogchen eller atiyoga. Nyingma inkorporerer også diverse lokale religioner og guder, og elementer av lokal sjamanisme (som har likhetspunkter med bøn). Nyingma omfatter flere distinkte overdragelseslinjer som alle sporer sin opprinnelse tilbake til Padmasambhāva. I Tibet finnes blant annet kathog, dzongar, byangter, dodrubchen, palyul og mindrolling. I Bhutan finnes en overdragelseslinje som stammer fra Pema Lingpa (པདྨ་གླིང་པ་, 1415–1521). Opprinnelig ble nyingma overlevert muntlig blant løse nettverk av legmenn. Klostre med munker og nonner, og en praksis med reinkarnerte åndelige lærere kom senere.[1]
I moderne tid har nyingma vært sentrert i den historiske regionen Kham i det østlige Tibet (som i dag delvis tilhører Folkerepublikken Kina), og har vært assosiert med den økumeniske bevegelsen Rimé (རིས་མེད་).