Nordsjøen
randhav og del av Atlanterhavet From Wikipedia, the free encyclopedia
randhav og del av Atlanterhavet From Wikipedia, the free encyclopedia
Nordsjøen er den delen av Atlanterhavet som ligger mellom Norge og Danmark i øst, De britiske øyer i vest, og Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike i sør. I nord danner 61. breddesirkel grense mot Norskehavet, i øst linja Lindesnes – Hanstholm mot Skagerrak, i sør linja Calais – Dover mot Den engelske kanal. I nordvest går grensa mot Atlanterhavet fra nordspissen av Skottland over Orknøyene og Shetland.[2] Nordsjøens areal er 0,57 millioner km², og vannmassenes volum er 0,67 millioner km³.[trenger referanse]
| Nordsjøen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | |||
| Type | Randhav | ||
| Areal | 574 980 km²[1] | ||
| Lengde | 1 000 km[1] | ||
| Bredde | 640 km[1] | ||
| Dybde | 660 m (maks)[1] 95 m (snitt)[1] | ||
| Volum | 54 000 km³ | ||
| Salinitet | 34–35 ‰ | ||
| Tilløp | Største elver: Elben, Weser, Ems, Rhinen/Waal, Maas, Themsen, Forth, Tyne | ||
| Innløp | Skagerrak | ||
| Utløp | Den engelske kanal, Atlanterhavet | ||
| Øyer | De frisiske øyer, Helgoland | ||
| Del av | Nord-Atlanteren | ||
 Nordsjøen 56°27′N 3°41′Ø | |||
Blant store elver som munner ut i Nordsjøen er Elben ved Cuxhaven, Weser ved Bremerhaven, Ems ved Emden, Rhinen og Maas ved Rotterdam, Schelde ved Vlissingen, Themsen og Humber ved Hull.
Det finnes store mengder olje og naturgass under havbunnen, og et lag av kull under disse. Dessuten brukes Nordsjøen til flere GigaWatt offshore-vindparker langs kysterne.
Det kan ha vært friserne som har gitt Nordsjøen sitt navn, fordi havområdet ligger nord for Friesland.[trenger referanse]
Nordsjøen er et grunt sokkelhav og randhav, med en gjennomsnittlig dybde på 94 m. Den sørlige delen er sjelden dypere enn 50 m, mens den nordlige kan ha dyp på nærmere 300 meter. Et unntak er Norskerenna, som er en vid og dyp forsenkning som løper rundt kysten av Sør-Norge. Her er det målt dyp på over 700 m.
Ved slutten av den siste istiden var deler av Nordsjøen fast land og til dels fritt for innlandsis. Av geologer blir disse landområdene kalt «Nordsjøfastlandet», og arkeologene har også brukt navnet «Doggerland». Da iskalotten smeltet videre, sank dette landet i havet mens fastlandet i dagens Norge begynte å stige ettersom isen ikke lenger presset grunnen ned.
Nordsjøen har mange og velkjente fiskebanker;
Nordsjøen ble dannet ved oppsprekking av superkontinentet Pangea fra slutten av jordens oldtid. Mest jordskjelv og vulkansk aktivitet var det i jordens middeltid (mesozoikum. Det daværende landområdet sank da inn, og det ble dannet en nordlig og en sørlig havbukt med et vulkansk høydeområde i sentrale deler av Nordsjøen.
Ved slutten av juratiden (150 mill. år siden) var det forbindelse mellom de to havarmene og det ble avsatt mørk leire ved begrenset oksygentilførsel. Leiren er både kildebergart og takbergart for de underliggende olje- og gassforekomstene. Ved strekking av jordskorpen mellom Norge og Storbritannia ble Nordsjøbassenget større og det utviklet blokkforkastninger som i dag avgrenser olje- og gassfeltene.
Nordsjøens vannmasser består av brakkvann fra Østersjøen og salt vann fra Atlanterhavsstrømmen i ulike blandingsforhold. Saltholdig, midtatlantisk vann strømmer inn i Norskerenna den korteste veien nord for Skottland, og nedover norskekysten mot Skagerrak i ca. 150 meters dybde og lavere. Overflatevannet langs kysten av Norge er derimot brakt eller saltfattig. Det skyldes innsig av overflatevann fra tre saltfattige kilder: de store elvene i Sverige og Norge, brakt vann fra Østersjøen, og Jyllandsstrømmen som bringer nordover saltfattig vann påvirket av de store nordtyske elvene.
Gjennom Øresund og Bæltene strømmer overskuddsvann fra Østersjøen ut i Kattegat og Skagerrak, anslått til 30 000 m³/s. Dette vannet har en saltholdighet på bare 8 promille. Denne stømmen får tilførsel av ferskvann fra elver i Vest-Sverige og Sør-Norge, og fortsetter som en brakk kyststrøm langs kysten av Agder. Motsatt av overflatestrømmen gjennom Øresund går en noe saltere bunnstrøm (16 promille) inn i Østersjøen, anslått til 15 000 m³/s. På denne måten opprettholdes saltbalansen i Østersjøen.
Atlanterhavsvannet som kommer inn i Nordsjøen gjennom Den engelske kanal og nord om Skottland har en saltholdighet på over 35 promille. Vannet i Nordsjøen vil ha en saltholdighet mellom atlanterhavsvannets og kyststrømmens, vanligvis mellom 34 og 35 promille, i blant ned mot 30 promille.
Hovedstrømmen av atlanterhavsvann går sørover langs østkysten av Skottland og England. En del av denne stømmen (Dooleystrømmen) krysser Nordsjøen mellom 58° og 59°N, mens en annen del møter atlanterhavsvann fra Den engelske kanal lengst sør i Nordsjøen, går inn i Tyskebukta og nordover langs vestkysten av Jylland, for så å møte den norske kyststrømmen.
En annen strøm (Eggastrømmen) kommer fra Norskehavet og går sørover langs vestskråningen av Norskerenna. Alt i alt utgjøres strømningsmønsteret i Nordsjøen av to strømvirvler mot urviseren, som igjen er nesten inneslutta av ferskere kyststrømmer.
I tillegg til de vinddrevne stømmene har tidevannet stor betydning for sirkulasjonen i Nordsjøens vannmasser. Tidevannsforskjellene er minst i Kattegat, Skagerrak og langs norskekysten – under 0,5 m. Forskjellen øker mot vest og sør, og kommer enkelte steder langs den engelske østkysten og ved Dover opp i 6 m. Tidevannsforskjellen er for øvrig over 10 m ved de engelske Kanaløyene.
Ved Lista hydrografiske stasjon måler Havforskningsinstituttet annenhver uke temperatur og salinitet i ulike dybdelag. Overflatetemperaturen er typisk ca. 3°C om vinteren og 15°C om sommeren.[3] Saltholdigheten veksler i overflaten mellom 31 og 34 promille. I atlantiske lag under 150 meter er temperaturen lavest i juni med 5,8°C, og høyest i januar med 7,0 - 7,8°C, mens saltholdigheten er om lag 35 hele året.
Ved stasjonen er det i overflaten målt -1,77°C i februar 1985, og 21,5°C i august 1982.
Målte temperaturer og saltinnhold ved 1 meter dybde og 150 meter de siste årene fordeler seg slik:[4]
| Lista (Farsund) | 1935 | 1940 | 1945 | 1950 | 1955 | 1960 | 1965 | 1970 | 1975 | 1980 | 1985 | 1990 | 1995 | 2000 | 2005 | 2010 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | ||||||||||||||||
| Temp i °C 1 meter | .. | .. | 2,8 | 6,0 | .. | 4,9 | 5,5 | 2,7 | 7,1 | 2,2 | 4,5 | 6,5 | 6,1 | 7,2 | 7,2 | 3,2 |
| Temp i °C 150 meter | .. | .. | 7,7 | 8,3 | .. | 8,3 | 7,1 | 6,2 | 8,1 | 7,1 | 8,7 | 9,1 | 8,5 | 7,9 | 7,9 | 9,2 |
| Salinitet 1 meter | .. | .. | 31,9 | 33,3 | .. | 29,8 | 31,6 | 31,7 | 33,1 | 30,1 | 38,7 | 33,0 | 32,6 | 32,7 | 33,9 | 29,6 |
| Salinitet 150 meter | .. | .. | 35,0 | 34,8 | .. | 34,7 | 34,1 | 34,9 | 34,6 | 34,9 | 34,7 | 35,0 | 34,7 | 34,8 | 34,7 | 35,0 |
| Juli | ||||||||||||||||
| Temp i °C 1 meter | .. | .. | 14,1 | 16,8 | .. | 14,8 | 11,9 | 14,9 | 11,5 | 18,1 | 13,9 | 13,9 | 10,1 | 14,7 | 15,3 | 14,8 |
| Temp i °C 150 meter | .. | .. | 6,5 | 7,5 | .. | 7,0 | 6,4 | 5,9 | 6,5 | 5,7 | 5,4 | 7,9 | 6,5 | 7,1 | 6,2 | 6,5 |
| Salinitet 1 meter | .. | .. | 29,7 | 29,8 | .. | 29,7 | 32,2 | 29,1 | 32,3 | 25,3 | 30,7 | 30,7 | 33,2 | 29,5 | 27,1 | 30,4 |
| Salinitet 150 meter | .. | .. | 35,0 | 35,1 | .. | 34,9 | 34,8 | 34,8 | 35,1 | 34,7 | 34,8 | 35,1 | 34,9 | 35,0 | 35,1 | 35,1 |
Det er også en tilsvarende målestasjon vest av Utsira – Ytre Utsira hydrografiske stasjon. Den ligger midt i den sørgående, atlantiske havstrømmen som renner inn fra nord om Skottland, og har det salteste vannet ved noen norsk målestasjon. Overflatetemperaturen er typisk ca. 5-6°C om vinteren og 6-8°C om sommeren og tidlig høst. I lag omkring bunnen på 250 meter er temperaturen i august om lag 6°C, og i januar drøye 7°C.
Målte temperaturer og saltinnhold ved 1 meter dybde og 150 meter de siste årene fordeler seg slik:[5]
| Ytre Utsira | 1935 | 1940 | 1945 | 1950 | 1955 | 1960 | 1965 | 1970 | 1975 | 1980 | 1985 | 1990 | 1995 | 2000 | 2005 | 2010 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | ||||||||||||||||
| Temp i °C 1 meter | 5,2 | 5,8 | 7,3 | 7,4 | 6,9 | 3,7 | 4,7 | |||||||||
| Temp i °C 150 meter | 7,5 | 8,5 | 8,6 | 8,4 | 8,7 | 7,9 | 8,6 | |||||||||
| Salinitet 1 meter | 33,2 | 32,1 | 33,6 | 33,9 | 33,7 | 31,4 | 28,9 | |||||||||
| Salinitet 150 meter | 34,9 | 35,0 | 35,1 | 34,8 | 35,0 | 34,9 | 35,1 | |||||||||
| Juli | ||||||||||||||||
| Temp i °C 1 meter | 16,4 | 14,0 | 14,0 | 14,5 | 10,9 | 17,4 | 14,3 | |||||||||
| Temp i °C 150 meter | 5,6 | 6,2 | 7,7 | 6,5 | 7,0 | 7,6 | 6,9 | |||||||||
| Salinitet 1 meter | 28,1 | 31,9 | 29,9 | 32,6 | 33,4 | 27,8 | 32,2 | |||||||||
| Salinitet 150 meter | 34,7 | 35,0 | 35,0 | 34,7 | 35,0 | 35,2 | 35,1 | |||||||||
Det måles også temperaturer og saltholdighet ved Arendal og i Sognesjøen.
Nordsjøen er generelt et meget produktivt område på grunn av den effektive omrøringa av vannmasser som bringer næringsrikt bunnvann opp i lyset. Primærproduksjonen foregår i de øvre vannlaga, ned til 20-30 m i atlantisk vann. Bestanden av planteplankton er størst under våroppblomstringen, med topp i april. Høstoppblomstringen har en topp i september – oktober, men er av mindre omfang.
Tettheten av dyreplankton når vanligvis en topp like etter våroppblomstringen, og holder seg relativt høy gjennom sommeren for så å avta utover høsten.
Bunnfaunaen varierer geografisk, og har sammenheng med sedimentenes sammensetning. Også dyp, temperaturvariasjon og strømforhold virker inn på artssammensetningen, bl.a. fordi de fleste bunnlevende artene har larver som transporteres med vannmassene. Bunnfaunaen er viktig som føde for fisk som torsk, hyse og flyndre, i tillegg til å ha betydning i omsetningen av sedimentert organisk materiale.
Bestandene av sjøfugl varierer geografisk. De fleste sjøfugler oppholder seg ved kystene både i hekketida og om vinteren, men en del arter – som havsule, havhest, krykkje og alkefugler kan ha tilhold på det åpne havet i lange perioder. Under svømmetrekket kan det være et betydelig antall alkefugler i åpent hav i Nordsjøen og på bankene.
Det blir fra tid til annen registrert finnhval, seihval, blåhval, vågehval, kvitnos, grindhval og kvithval i nordre del av Nordsjøen. Nise og springer er relativt vanlig.
| Land | 1950 | 1960 | 1970 | 1980 | 1990 | 1996 | 2002 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Danmark | 96.494 | 284.527 | 528.127 | 1.806.191 | 1.328.251 | 1.284.365 | 1.249.656 |
| Norge | 296.337 | 323.381 | 480.819 | 498.777 | 617.741 | 618.669 | 691.062 |
| Storbritannia | 308.895 | 343.002 | 410.775 | 389.417 | 343.205 | 355.385 | 295.367 |
| Tyskland | 233.481 | 305.776 | 284.685 | 90.217 | 108.990 | 63.647 | 69.836 |
| Nederland | 64.438 | 92.119 | 121.524 | 213.365 | 256.597 | 140.765 | 146.835 |
| Sovjetunionen | 89.269 | 352.857 | 429.182 | 7.181 | 1 | 0 | 0 |
| Frankrike | 79.751 | 149.769 | 202.948 | 100.861 | 64.860 | 35.262 | 55.379 |
| Sverige | 43.680 | 71.899 | 124.790 | 86.465 | 116.695 | 72.863 | 131.991 |
| Færøyene | 38.630 | 17.111 | 63.725 | 71.540 | 23.292 | 27.572 | 0 |
| Island | 0 | 50.065 | 21.111 | 523 | 0 | 8 | 4.668 |
| Belgia | 28.036 | 30.094 | 26.547 | 32.065 | 26.889 | 18.880 | 14.657 |
| Totalt | 1.286.230 | 2.120.137 | 2.807.950 | 3.306.127 | 2.893.422 | 2.643.719 | 2.687.299 |
Tallene stammer fra FAO, sitert etter University of British Columbia. Skagerrak og Kattegat er inkludert.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
