Nisse er en skikkelse som ifølge skandinaviskfolketro særlig holdt til i uthusene på en bondegård. Nissen i norsk tradisjon overtok for den norrønegardvorden, et vette som passet på gården. Andre navn på gardvorden eller nissen kunne være «tuft», «tuftekall», «tomt», «gardsbonde», «godbonde», «haugebonde», «gardrud», «rudkall» eller «rundbonde». I tillegg til den østnorske «fjøsnissen» fantes det ellers både «skipsnisse», «kirkenisse» (blant annet nevnt hos H. C. Andersen) og flere. Fortellinger, julekort og annet fra slutten av 1800-tallet har vært med på å spre forestillingen om nissen i Norge og har i nyere tid knyttet figuren til jul.
Svenske nisser, tomtar, tegnet av eventyrillustratøren John Bauer1909. Skikkelsene er kortvokste, har langt hår og skjegg og spisse nisseluer med pelsfôr.
Hagenisser er dekorskulpturer i hager. Disse figurene er mer i slekt med tyske bergnisser (kobolder), dverger og gnomer. Plansje fra tysk hagenisse-katalog 1910
Nissen har i moderne folketro og populærkultur blitt knyttet til «tradisjonell» julefeiring i Skandinavia. Bildet viser en dansk nissefigur som juledekorasjon ved siden av en fjøslykt.