Nike fra Samothrake
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nike fra Samothrake (gresk Νίκη της Σαμοθράκης, Niki tis Samothrakis)[1] er marmorskulptur av den greske gudinnen Nike (representerer seier). Siden 1884 har den blitt prominent utstilt i Louvre i Paris og er en av de mest berømte skulpturer i verden. Det er ytterligere to statuer som ble funnet i Samothraketempelet: en romersk kopi som ble avdekket av et australsk lag av arkeologer og som nå er i Det kunsthistoriske museum i Wien, og tredje Nike som ble funnet av Phyllis Williams Lehmann i 1949, og er nå plassert i et museum på Samothrake i Hellas.
Moderne utgravninger antyder at Nike hadde en nisje i et åpent friluftsteater. Den var forbundet med et alter som var innenfor synsfeltet til skipsmonumentet til Demetrius I Poliorcetes (337-283 f.Kr.). Presentert i hvit marmor dannet skulpturen, 3,28 meter høy inkludert vingene, opprinnelig en del av Samothraketempelet, dedikert til de store guder, Megalon Theon. Den sto på et podium av grå marmor fra Lartos som representerte forstavnen av et skip, og framstilte gudinnen når hun steg ned fra himmelen til den triumferende krigsflåten. Før skulpturen mistet sine armer, som aldri har blitt funnet igjen, var Nikes høyre arm løftet[2], hånden formet som kopp ved munnen for å avlevere seierens brøl.[3] Verket er bemerkelsesverdig for dens naturalistiske positur og for gjengivelsen av figurens draperte klesplagg som er avbildet som om den blir blåst mot kroppen i en sterk sjøvind, noe som er betraktet som spesielt dyktig utført.
Statuens utstrakte vinger er en symmetrisk gipsversjon av originalens venstre. Som med armene har figurens hode aldri blitt funnet, men ulike andre fragmenter har siden blitt funnet: i 1950 av dekket et lag ledet av Karl Lehmann den manglende høyrehånden til stauten i Louvre. Den fingerløse hånden hadde glidd inn under en stor stein i nærheten av hvor statuen opprinnelig hadde stått. Senere identifiserte Phyllis Williams Lehmann tippen av gudinnens ringfinger og hennes tommel i en skuff i et av lagringsrommene til Kunsthistoriske museum i Wien hvor den andre Nike er utstilt. Fragmentene ble forent med hånden.[4] Denne er i dag i et glasskap i Louvre ved siden av podiet hvor statuen står.
Statuen står nå over en supplerende plattform over den forstavn som tillater et bedre syn, men ikke representativt til originalen. Den ulike grader av fullførelse av statuens sider har fått forskerne til å tro at det var hensikten at den skulle bli beskuet delvis mot venstre side.
Deler av en inskripsjon på skulpturens sokkel omfatter ordet «Rhodhios» (Rhodos), noe som indikerer at statuen var blitt bestilt for å feire en sjøseier over Rhodos som på den tid hadde den mektigste flåten i Egeerhavet.[5]
Nike er skapt av en i dag ukjent skulptør, kanskje fra Rhodos, og statuen er antatt å være fra mellom årene 220 og 190 f.Kr. Da den først ble oppdaget på øya Samothrake (på gresk, Σαμοθρακη — Samothraki) og utgitt i 1863 ble det foreslått at Nike var reist av den makedonske hærføreren Demetrius I Poliorcetes etter hans sjøseier ved Kypros mellom 295 og 289 f.Kr. Museet på Samothraki fortsetter å holde på dette etablerte opphavet og datoen.[6] Keramisk bevis som er avdekket i nyere utgravninger har avslørt at sokkelen ble satt opp en gang rundt år 200 f.Kr., skjønt noen forskere fortsatt daterer den så tidlig som 250 f.Kr., og så sent som 180 f.Kr.[7]
I april 1863 ble Nike oppdaget av den franske konsul og amatørarkeologen Charles Champoiseau som sendte den til Paris samme år. Statuen har blitt satt sammen i faser siden den ble oppdaget. Forstavnen ble rekonstruert fra marmorrester fra stedet av Champoiseau i 1879 og satt sammen på stedet før det ble fraktet til Paris. Siden 1884 har statuen dominert Darutrappen i Louvre[8], mens en gipskopi står i museet på Samothraki, lokalisert på det opprinnelige stedet hvor helligdommen for de store guder en gang lå. Oppdagelsen i 1945 av hånden og som passet med et fragment i Wien, etablerte en moderne rekonstruksjon hvor antagelsen av en trompet ble avvist.
Til tross for skulpturens betydelige skader og at det ikke er helt fullført blir Nike sett på som en av de største bevarte mesterverkene innenfor skulptur fra den hellenistiske perioden. Den viser et mesterskap i form og bevegelse som har imponert kritikere og kunstnere siden ble oppdaget. Det er spesielt beundret for sin naturalisme og for den fine gjengivelsen av det draperte antrekket. Den er betraktet som en av Louvres største skatter, og er i dag vist fram på mest mulig dramatisk vis på toppen av Darutrappen. Tapet av hode og armer, noe som er høyst beklagelig, er på samme tid blitt framholdt av flere som et aspekt som har framhevet statuens abstrakte kvalitet og dens egenskap til å skildre det overnaturlige.
Nike ble snart et kulturelt ikon hvor dagens kunstnere svarte på mange vis. Eksempelvis er Abbott Handerson Thayers En jomfru (1892–1893) et velkjent malt allusjon. Da Filippo Tommaso Marinetti utga sitt futuristiske manifest i 1909 valgte han å kontrastere sin bevegelse med den angivelige avdøde kunstneriske følelse i Nike: «... en racerbil som synes å fare over eksploderende pulver er mer vakker enn ‘Nike fra Samothrake’».[trenger referanse]
Tallrike kopier eksisterer i museer og gallerier verden over. En av de best kjente kopier står utenfor det amerikanske kasinoet Caesars Palace i Las Vegas. Den figuren som står på radiatoren på bilen Rolls-Royce, «Spirit of Ecstasy» (Ekstasens ånd) er også basert på Nike fra Samothrake.[9] Det første trofeet for FIFAs verdensmesterskap i fotball, bestilt i 1930 og formgitt av Abel Lafleur, var basert på den antikke statuen. Den var også en personlig favoritt av arkitekten Frank Lloyd Wright som benyttet reproduksjoner av den på en rekke av sine bygninger, blant annet Ward Willits House og Darwin D. Martin House.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
