![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ac/Moseley_step_ladder.jpg/640px-Moseley_step_ladder.jpg&w=640&q=50)
Moseleys lov
From Wikipedia, the free encyclopedia
Moseleys lov uttrykker en tilnærmet lineær sammenheng mellom kvadratroten av frekvensen i den karakteristiske røntgenstrålingen til et element og dets atomnummer. Denne lovmessigheten ble funnet i 1913 av Henry Moseley ved spektralanalyse av de kraftigste linjene i røntgenspekteret til flere forskjellige element. Moseley var student i gruppen til Ernest Rutherford ved Universitet i Manchester.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ac/Moseley_step_ladder.jpg/640px-Moseley_step_ladder.jpg)
Etableringen av loven gjorde det mulig for Moseley å skape orden i det periodiske systemet. Dette hadde fått ny interesse etter Rutherfords oppdagelse av atomkjernen i 1911 som viste at den inneholder et visst antall Z positive elementærladninger. Elementene i periodesystemet var på den tiden ordnet etter atomvekt, men det var ikke klart hvordan denne varierte med ladningstallet Z. Antonius van den Broek hadde foreslått at man i stedet skulle benytte dette til å ordning av elementene. Det var også i tråd med Bohrs atommodell som var blitt lansert omtrent på samme tidspunkt.[2]
Senere eksperiment og videre utvikling av atomfysikken gjorde det klart at loven til Moseley bare er en god approksimasjon for en sammenheng som er mer komplisert. I tillegg til sin historiske betydning gir den likevel fremdeles en viss forståelse av det karakteristiske røntgenspektret.