Mongolske språk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Mongolske språk er en språkgruppe som tales i Mongolia, i Indre Mongolia, Xinjiang og Qinghai i det østlige Sentral-Asia, Gansu, Ningxia og Heilongjiang i Folkerepublikken Kina, Burjatia i russisk Sibir, provinsen Herat i Afghanistan og i den russiske republikken Kalmykia, nordvest for Det kaspiske hav. Mongolske språk tales av omkring 6 millioner mennesker. Språkene innbefatter mongolsk, et østmongolsk språk, som er hovedspråket i de fleste deler av Mongolia. Det tales av 5,7 millioner mennesker (2005) i Mongolia og Indre Mongolia.[1]
Mongolske språk | |||
---|---|---|---|
Region | Mongolia, Indre Mongolia, Xinjiang, Gansu, Qinghai, Ningxia, Heilongjiang, Burjatia, Herat og Kalmykia | ||
Antall brukere | Omkring 6 millioner | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Språkgruppe | ||
Videre inndeling | |||
Inndeling | Nordøstmongolsk (dagur) Nordmongolsk Sentralmongolsk * Østmongolske språk, * Vestmongolske språk * Chakarisk * Sørmongolske språk Sørøstmongolsk Sørlig sentralmongolsk (østyugurisk) Sørvestmongolsk (mogholisk) | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-5 | xgn | ||
Glottolog | mong1329 | ||
Portal: Språk | |||
Mongolske språk kan inndeles i seks undergrupper: Nordøstlig mongolsk (dagur), nordmongolsk (burjatisk og khamnigansk), sentralmongolsk, sørøstmongolsk (monguorisk, wutunsk, bonanisk, kangjiansk og dongxiangsk), sørlig sentralmongolsk (østyugurisk) og sørvestmongolsk (mogholisk). Sentralmongolsk er igjen inndelt i østmongolske språk (khalkisk og ordisk), vestmongolske språk (kalmukkisk og oiratisk), chakarisk og sørmongolske språk (khorchinsk, kharchinsk, baarinsk og shilingolsk).
Alle historisk kjente mongolske språk er utgått fra urmongolsk. Dette språket er ikke dokumentert, men er et hypotetisk urspråk som er rekonstruert av språkforskere. Det eldste dokumenterte mongolske språk er middelmongolsk. Dette var språket til Djengis Khan og mongolriket, og var i bruk fra 1200-tallet til 1400-tallet. Klassisk mongolsk var i bruk fra omkring 1700 til omkring 1900, og ble benyttet i oversettelsen av de tibetanske buddhistiske tekstsamlingene Kangyur og Tengyur.
I en særstilling står de paramongolsk språkene tabgachisk og khitansk. Disse språkene er for forskjellige fra historisk kjente mongolske språk til at de kan ha sin opprinnelse i urmongolsk; imidlertid blir det antatt at paramongolske språk og urmongolsk er utgått fra et felles urspråk.
I Mongolia skrives mongolsk med kyrillisk ortografi (Монгол Хэл), mens man i det Indre Mongolia benytter den vertikale uighuriske skriften (Mongγol Kele).